Bergen har innsikten og kompetansen

Kristin Clemet var optimist på byens vegne da hun åpnet Manifestasjon 2010. Men utflyttet erkebergenser Hans Wilhelm Steinfeld, fant grunn til å minne om at Bergen fortsatt har mye å gjøre for å fortelle om betydningen av det som skjer i byen. - Bergen har noen bedrifter som har nasjonal interesse, men det er ikke buekorpsene. Det er ofte raritetene som profilerer byen, sa Steinfeld.

 

Utenrikskommentatoren i NRK var den som uten tvil fikk latteren til å løsne mest under åpningen av Manifestasjon 2010, da han sammen med Kristin Clemet, og Norges ambassadør til Brasil, Turid B. Rodrigues Eusébio ble invitert til å innlede med et skråblikk på Bergen. Steinfeld fant også grunn til å stille spørsmålet om Bergen egentlig ønsker seg større synlighet. – Husk, mediene i Norge i dag er tuftet på negativisme, minnet den erfarne journalisten om.

 

Den tidligere utdanningsministeren og Civita-direktøren Kristin Clemet påpekte selv at hun var den blant innlederne uten særlig sterke bergenske akkreditiver. – Men jeg kjenner Hans Wilhelm Steinfeld, Herman Friele og Torstein Selvik, og synes på mange måter det bør holde, la hun til. Clemet ba imidlertid byens næringsliv ta mer i bruk de unike kompetansemiljøene som finnes i byen, med nærmere 2000 forskere av forskjellig slag. Hun oppfordret til bedre og dypere kontakt mellom akademia og næringsliv, og etterlyste flere akademikere i forsamlingen som er tilstede på Manifestasjon 2010.

 

Clemet henviste til Trond Mohn som eksempel på at det går an å få til denne kontakten. - Vi må etablere møteplasser for å redusere den store avstanden mellom næringsliv og forskning. Bergen har et fortrinn i å være en utadvendt by med forskning og kremmerånd, fremhevet Clemet. Hun fant imidlertid grunn til å spørre om tenkingen i byen er det like kommersiell som før, eller om det også i Bergen er blitt slik at det de store offentlige prosjektene som skaper aktiviteten.

 

Ambassadør Turid B. R. Eusebio påpekte at med sine lange tradisjoner for å være utadvendt og internasjonalt orientert har næringslivet på Vestlandet kanskje glemt den nasjonale dimensjonen. - I prosessen med å forholde oss til andre land har vi vendt ryggen til resten av Norge. Muligvis har vi ikke vært gode nok diplomater i forhold til Østlandet. Vi trenger ambassadører for vestlandet i Oslo. Veibygging er en sektor der vi ikke har nådd frem. Klagingen må bli til handling, og dette gjelder på flere områder enn veibygging.

 

- Vi vil tjene på å være samstemte. Ellers går vi glipp av verdifull informasjon. Vi må i større grad delta i debatten om politikken som er styrende for oss. Vestlandsk næringsliv må hevde sine interesser i sterkere grad, var sluttappellen fra ambassadøren.