Bergen som globalt show case

Tips for smartere byer
Med et hav av informasjon og ulike teknologier, uten noen form for synkronisering, er det lett å gå seg vill i dette informasjonssamfunnet. Vi lever i et kunnskapssamfunn, der tjenester er viktigste næringsvei. Denne utviklingen har ført til at stadig flere av oss bor i byer. I 2007 bikket vi for første gang over til at flesteparten av verdens befolkning bor i byer. Hvordan skal vi håndtere veksten, og samtidig redusere bilkøer, kollektivtrafikk- og klimautfordringer? Disse spørsmålene er grunnen til at IBM har satt fokus på smartere byer. Byene tilbyr alt fra transport til helsetjenester, utdanning, sikkerhet, strøm og vann til sine innbyggere. Koordinering er viktig for å gi et godt tilbud til stadig flere. For å tilpasse seg dagens samfunn og de utfordringene vi står ovenfor, er det ulike grep byene bør ta som er avgjørende på fremtidens løsninger. På manifestasjonen ble vi presentert for hvordan mennesker og systemer kan jobbe sammen på måter som ikke var mulig tidligere, hvordan teknologiske løsninger faktisk kan dekke menneskelige behov. Ved hjelp av sensorer kan datasystemer for eksempel overvåke trafikken og fortelle hva som skjer, ved å utføre analyser som gir anbefalinger om handling. Trafikksystemene kan da sørge for at bilene får anbefalt nye ruter dersom det oppstår en ulykke. Slike systemer gjør det enklere å planlegge for å unngå kø og ekstra forurensing.

Intelligente bedrifter
Fører den nye teknologien til endringer i bedriftskulturen? Ja, mente Einar Vaage fra Atea, Norges eldste IT-firma, og presenterte sitt eget firma som eksempel på en intelligent bedrift. Mye kan sies om teknologi, lagringsplass og båndbredder, men det handler også om organisasjonen og om menneskene: Hvordan får man en bedrift til å legge om virksomheten og tilpasse seg teknologien, hva skjer med stammekulturen og med menneskene når man tar i bruk nye kommunikasjonskanaler? Hvordan skal man få implementert bruken av ny teknologi? Skal man starte med lederne eller la initiativet vokse fram fra grasrota? Atea satser på lederne. Ledere som må være dedikerte og foregangsfigurer i prosessen, og så kan bruke teknologi til å faktisk løse arbeidsprosesser. Da kan man redusere reisedøgn og køståing på Flesland med videokonferanse, effektivt dele kompetanse og tiltrekke seg de beste hodene.

 

Veien fra en idé til ferdig forretningskonsept er ofte lang og kronglete. Når det gjelder utviklingen av "Vennebyen" har det derimot gått forrykende fort. Veien fra godnatthistorier på en sengekant i Åsane til å bli et Walt Disney-eventyr har vært hektisk, arbeidskrevende, men likevel en ganske rask prosess. Det er blitt en solskinnshistorie med beinhard jobbing, og styreleder Egil Herman Sjursen presenterte hvordan politimannen Carl Christian Hamres små historier om dyr, uttrykningskjøretøy og mennesker i Vennebyen har utviklet seg til en TV2-serie og solgt til en rekke andre land. Tuftet på toleranse, vennskap og kunnskap lages det historier med utgangspunkt i barns fascinasjon til biler og kjøretøy som sier bæ-bu. Selve forretningsideen blir også som et eventyr. Et lite selskap, en fantastisk ide og en drøm som gikk i oppfyllelse, har dermed lagt grunnlag for ny verdiskapning i Bergen. Nå står effektmarkedet og fornøyelsespark for tur. Carl Christian Hamre, mannen bak det hele har fortsatt beholdt sin stilling som politimann; blant annet som inspirasjon til nye barnetv-episoder. For, som Sjursen kunne slå fast; det skjer mye rart i politiet!