- Vi kommer til å ha olje i hele dette århundret, og langt inn i det neste. Det sa norsk oljenærings grand old man og Statoils første direktør, Arve Johnsen, på Bergen Næringsråds årskonferanse.

 

Johnsen både analyserte, spådde og mimret om det norske petroleumseventyret, i lun passiar med konferansier Trygve Rønningen. På spørsmål om det første minnet fra ankomsten til Stavanger på tidlig syttitall, var det tydelig at opplevelsene lever sterkt i minnet:

- Jeg kom til Stavanger med bare én ting: en nøkkel, til en leilighet. Da jeg kom frem, så jeg at leiligheten var helt tom. Med ett unntak: på kjøkkenet sto en telefon som så ut som en militær felt-telefon. Etter en stund ringte den, og jeg løftet av røret og sa: Goddag, dette er den norske stats oljeselskap – hva kan jeg gjøre for deg? Det var Stavangers ordfører Arne Rettedal som ringte for å ønske velkommen til byen, fortalte Johnsen.

Det første den første direktøren måtte gjøre, var å kjøpe inn et langbord til det første styremøtet, som skulle holdes i leiligheten et par dager senere. De hadde funnet olje på Ekofisk, og spørsmålet var: Hvem skal bygge det ut?

 

Statoil ‘tok kjøretimer’

- Jeg har et bilde på situasjonen; når konsesjoner blir tildelt, så er det sånn fire-fem stykker som deler kaken. Én må være sjåfør. Vi satt i baksetet de første årene, deretter tok vi kjøretimer, til vi til slutt kunne overta sjåførrollen selv, som operatør.

Men i begynnelsen var det Arve Johnsen som hadde svaret på spørsmålet styret skulle ta stilling til: Norsk industri kan bygge Ekofisk.

- Det var mange som sa at det ville være umulig, men jeg mener at forskjellen på mulig og umulig er innsats av mennesker og tid.

 Dette ble mulig på grunn av norsk forskning og norsk ingeniørkunst, sier Johnsen:

- En kan ikke forstå norsk oljehistorie uten å forstå betydningen av norsk forskning, utvikling og teknologi.

 

Verdens største flyttverk

Johnsen dro frem 'kronjuvelen' Trollplattformen – verdens største byggverk på 472 meter, som får Eiffeltårnet til å se ut som en lillebror.

- Det er er det fremste av ingeniørkunst – her var det Archimedes og en rekke andre filosofer og norske ingeniører som til sammen gjorde dette mulig.  Den kinesiske mur er vel større, men den ble ikke flyttet på etterpå, sier Johnsen stolt. Han postulerer at selv om vi er et lite land, er det mulig å tenke stort – og lenge.

 

Olje i hundre år

- Når de unge ingeniørene flyttet til Stavanger og lurte på hvor lenge oljen kom til å vare, da sa jeg at det er langt fra våronn til høstonn i petroleumsindustrien, men vi har en veldig lang høst, sa Johnsen. – Så jeg beroliget dem med at oljen kom til å vare lenge. Se bare på Ekofisk – vi trodde at den kom til å produsere i tredve år. Nå er perspektivet frem til 2050.

Han viste til de nye mulighetene som åpner opp i nord.

Vi kommer til å gjøre flere funn i Norge også. I Barentshavet har vi bare boret noen hundre brønner  og allerede gjort store funn. Vi kommer til å produsere olje resten av århundret, og langt inn i det neste, sier Johnsen, og viser til den eventyrlige økonomiske eventyret oljen har vært for Norge. Oljefondet begynte på null i -97, og er nå på 3000 milliarder.

 

Slapp av!

- Det kommer til å være på 5000 milliarder om få år. Så slapp av alle sammen – det kommer til å gå bra! sa Johnsen til stor begeistring fra salen. Han hadde også noen beskjedne og kloke ord å formidle til 430 deltakere fra alle deler av næringslivet:

- Men når vi har gjort denne store bragden, så skal vi ikke bli hovmodige, vi skal ikke bli arrogante. Vi har gjort det sammen med andre.

Samtalepartner Trygve Rønningen utfordret Arve Johnsen på miljøsiden av oljeeventyret, og Johnsen hadde løsningen på det også: - Forskning! Vi kan løse disse problemene også, bare vi forsker. Og det bør vi gjøre som stormakt på olje og gass. For oljen er kommet for å bli, avsluttet Johnsen.