Vet hva som virker negativt.
- Jeg var utfordret til å si noe om hvilke bedrifter som overlever og hvilke som dør. Det er et veldig vanskelig spørsmål og det finnes ingen suksessformel i bestemt form, men vi har et godt bilde over hvilke variabler som virket negativt under forrige finanskrise, innledet Lasse Lien fra NHH. Sammen med Kjell Gunnar Salvanes gav han deltakerne på Vestlandskonferansen siste nytt fra det store forskningsprogrammet Krise, omstilling og vekst.

Grip mulighetene
- Et viktig funn i vår forskning er at ansatte aldri er mer positive til endring og omstilling enn under en krise. Kostnadene ved å omstille og utvikle bedriften internt faller i krisetider. Samtidig er det et gunstig tidspunkt å kapre markedsandeler. Kundene er mer mobile og underfinansierte konkurrenter kan ikke delta i en priskrig. Trening og kursing av ansatte går også opp, sa Lien. Han gav et tredelt tips til bedriftene alt etter hvordan de gikk inn i krisen. – Sterke bedrifter må bli sterkere, middels sterke bedrifter må drive intern utvikling og svake bedrifter må gjøre det de kan for å overleve.

Farlig med varige goder.
Til tross for muligheter er det også viktig å vite hva som øker faren for nedgang og konkurs. - Det er fire variabler som i størst grad øker sannsynligheten for at en bransje rammes hardt av finanskriser. Baserer bransjen seg på salg av varige goder kan små endringer i ønsket beholdning gi store endringer i løpende etterspørsel. Dette er også en type varer hvor kjøpet kan utsettes ved dårlige tider. Typiske eksempler er biler, møbler etc, fortalte Lien. – Videre gir et høyt antall konkurrenter før krisen lave marginer for bedriftene. Billige substituttprodukt utgjør også en risiko. Billig og greit er bedre enn dyrt og godt i en krisetid. Sist ser vi også at bransjer som opplever en høy vekst sent i oppgangstiden er de første som sliter under en krise.

Vanskelig med tilgang på finansiering
For den enkelte bedrift er tilgangen på ekstern finansering det mest problematiske. Mer overraskende er det at de største bedriftene fikk størst problemer. – Dette er motsatt av tidligere erfaringer og vanskelig å forklare, sa Lien. Som forventet bidrar også krisen til å forstørre problemene for bedriftene. – Lav lønnsomhet i forkant gir naturlig nok enda svakere lønnsomhet under en krise. Vi ser også at rask vekst i forkant er risikabelt. Slike bedrifter har ofte marginale og illojale kunder som forsvinner når det går oppover.

Eurokrise gir omstillingsmuligheter i Norge
- Omstilling skjer oftest i nedgangstider. Hvilke muligheter gir Eurokrisen oss i Norge? Jo, den høyt utdannede og mobile arbeidskraften, sammen med mobil kapital gir norske bedrifter en unik mulighet til omstilling. Og nettopp evnen til omstilling forklarer hvorfor det som i utgangspunktet er like bedrifter klarer seg svært ulikt, sa professor Kjell Gunnar Salvanes.

STEM-utdanninger vinner ikke lønnsutviklingen
Salvanes pekte ikke bare på mulighetene, men rettet også en advarende pekefinger mot produktivitetsnivået i Norge. – Vi ligger vesentlig lavere enn både USA og Eurolandene. Samtidig så ser vi at andelen av årskullene som søker seg til såkalte STEM-utdanninger, science, technology, engineering og mathematics i Norge er kraftig redusert. Hvorfor er det en mismatch mellom hva unge utdanner seg til og hva alle sier er fremtiden? En av forklaringene er at disse utdanningene relativt sett ikke belønnes på lønnsstigen, avsluttet Salvanes.