Med biblioteket i Alexandria fikk Snøhetta gjennombruddet som var begynnelsen på et eventyr som har gitt kontrakter og annerkjennelse verden over.

 - Å bevege seg ut av Norge var ikke selvsagt. Man trenger oppstartflaks. I starten var vi sett på som en klovn i bransjen her til lands. Gjennom biblioteket i Alexandria traff vi på en tidsånd. Vi traff en streng som folk var opptatt av, sa Kjetil Thorsen, Administrerende direktør i Snøhetta.

Arkitektur for folket

Gjennom sitt foredrag tok han forsamlingen gjennom Snøhettas historie, og hvordan biblioteket i Alexandria som prosjekt var utgangspunktet i formingen av selskapets identitet.

- Arkitektur kan aldri bli produsert på vegne av arkitektur, men på vegne av mennesker. Våre prosjekter skal være åpne bygg der folk kan komme og gå, sier Thorsen.  

Thorsen tror at nettopp fokuset på offentlighet er suksessgrunnlaget for selskapet.

- Det aller viktigste var at vi greide å ta taket i en egenart. Vår historie har solgt ut fordi den handler om en demokratiseringsprosess av prosesser som i utgangspunktet er innelukket. Vår merkevare er på sett og vis at vi har en flat og åpen struktur som gjenspeiler vår organisasjon. Dette tror jeg gjør at folk oppfatter oss som troverdige, sa Thorsen.

«Readymade» arkitektur

Han snakket også om utfordringer knyttet til det å bli større.

- Når man blir anerkjente, blir man invitert til å delta på store prosjekter. For et arkitektfirma er publiseringshyppighet i tidsskrifter vel som viktig som en hvilken som helst reklamekampanje. Derfor bruker vi fortsatt masse tid på små prosjekter.  «Readymade» arkitektur der du går i butikken og kjøper arkitektur, er veldig viktig. Det brukes altfor lite, sa Thorsen.