Grand Selskapslokaler var nesten helt fullt da Svein M. Nordvik fra Nordhordland Handverk- og Industrilag ønsket velkommen til arbeidsmøte om forbedret fagopplæring på vegne av Næringsalliansen. - Behovet for fagarbeidere er større enn på lenge, nå må vi sammen se hvordan vi får kvalitet, næringslivet kan ikke basere seg på kvantitet alene, sa Nordvik i sin introduksjon.

Fylkeskommunen ønsker fleksibilitet
Både fylkesordfører Tom-Christer Nilsen, opplæringsdirektør Inger Øvsthus Tønder og fagopplæringssjef Inge Alvær la vekt på behovet for dialog med næringslivet i arbeidet med å forbedre fagopplæringen i fylket. De tre var samstemte i at det fremdeles er for mange elever som faller fra underveis. - 2+2-ordningen passer for de som er motiverte og middels og oppover teoretisk sterke. For dem som faller utenfor har det eksistert et 4-årig tilbud som i større grad har kombinert skole og praksis. Inntil nå har dette ikke vært åpent for søknader, men vært et tilbud man bli plassert til. Nå ønsker fylkeskommunen å åpne dette også for elever uten dokumenterte spesialbehov, sa fylkesordføreren.

Også i arbeidet med den nye skolebruksplanen ønsker fylkeskommunen innspill. - En tettere kontakt med næringslivet gir oss et bedre grunnlag for å ta de riktige avgjørelsene, sa saksordfører i fylkestinget, Rosalind Fosse fra Frp.

Foreslår prosjektstillinger for å rekruttere lærebedrifter
Inger Øvshus Tønder pekte i sitt innlegg på at det eksisterer en mismatch mellom popularitet i videregående skole og næringslivets behov. Det resulterer ofte til at elever faller utenfor som følge av at de ikke får læreplass. Inge Alvær fulgte opp med å orientere om at fylkeskommunen i større grad må tilpasse antallet vg2-klasser i forhold til tilgjengelige læreplasser- Det finnes ekstraordinære statlige midler for å få elever gjennom skolegangen. I høst har vi tilbudt ekstratilskudd på 50 000 per elev per bedrift, men kanskje vi heller burde bruke midlene til prosjektstillinger i fylkeskommunen eller opplæringskontorene som aktivt rekrutterer flere lærlingeplasser, spurte Alvær. Et forslag som sporenstreks fikk støtte fra direktør i EBA Hans Martin Moxnes.

Rekker ikke frem til bedriftene
Flere av innlederne tok til orde for at ungdommen ikke kommer frem til bedriftene. - Av de 38620 elevene som i 2009 begynte på fagopplæringen, stod vi igjen med 18275 primærsøkere til læreplass i 2011 på nasjonalt plan. Det er et skremmende frafall, sa Moxnes og pekte på Reform-94 som den store synderen. 

Noen som mener de har funnet løsningen er Byggmesterforbundet som i sitt utdanningsutvalg har lansert en løsning med 4 dager bedrift og 1 dag i skolen allerede fra første år. - Vi ønsker å spille på lag med skolen, men teorien må balanseres bedre ut i løpet av hele perioden, men da trengs det politisk endringsvilje. Første skritt på veien er å synliggjøre 0+4 alternativet i VIGO-portalen. Det er likestilt med 2+2, men synliggjøres ikke, sa daglig leder i Byggmestrenes Servicekontor Vest, Inge Bauge.  

Rådgiverne - en nøkkelgruppe
Foruten foreldre har rådgiverne i skolen en nøkkelrolle for å sende ungdom i riktig retning. Sigurd Hope fra Aker Solutions og Opplæringskontoret på Sotra og Øygarden ønsket seg mer kontakt med rådgiverne. - Jeg ser dem aldri, hvor er de? Svar på tiltake kom fra Vivian Kårbø, kompetansekoordinator i Nordhordland. - Rådgiverne sier ikke nei når noen spør dem, ta kontakt.

Lærlingtilskuddet må heves
En problemstilling som istemmes for flere håndverkyrker, manglende oppjustering av lærlingtilskuddet, ble ordlagt av Edel Teige, innehaver av ET Hårstudio og hovedstyremedlem i NHO. - Det kommer stadig flere krav til oss lærlingbedrifter, men vi blir ikke kompensert for det. I Reform 94 ble det lagt til grunn at et opplæringsår skulle kompenseres på nivå med et skoleår. Nå i 2011 ser vi at det er en forskjell på 24 000 kr per elev, i bedriftenes disfavør. I statsbudsjettet for 2011 ble ikke engang beløpet regulert i takt med prisstigningen. Jeg frykter for lærebedriftenes fremtid. Ikke minst fordi elevene fortjener det beste, avsluttet en engasjert Teige.

Fruktbar rundebordsdiskusjon

Seminaret ble avsluttet med en kontstruktiv rundebordsdiskusjon der fylkesordfører Tom-Christer Nilsen konkluderte med følgende:

- Det er behov for mer kunnskap om de regionale utfordringene knyttet til fagopplæringen.

- Politisk ledelse må se nærmere på om det er behov for dispensasjon fra Opplæringsloven for å få den fleksibiliteten med henhold til teoriinnhold i fagopplæringen som næringslivet etterspør.

- Det synes å være behov for å koordinere skolenes uplasseringsordninger.

- Det bør arbeides for å få en tettere dialog med næringslivet, gjerne konkretisert gjennom et hensiktsmess forum eller arena som sikrer kontinuitet.