Anne Jacobsen er direktør i Media City Bergen.
Anne Jacobsen er direktør i Media City Bergen.

I dag snakker vi med Anne Jacobsen

07.10.2020

- Jeg har lært meg én ting i denne perioden: Man kan ikke drive innovasjon per e-post! Heller ikke på Zoom eller Teams.

_____________________________________________
Navn:                       Anne Jacobsen
Tittel:                       Direktør
Bedrift:                    Media City Bergen
Kjernevirksomhet: Media City Bergen driver NCE Media som er et internasjonalt ledende miljø med spisskompetanse innen grafikk, AI/VR, virtuelle studioer, robotteknologi, kunstig intelligens, digital infrastruktur/distribusjon og ulike verktøy for arbeidsflyt. Medieklyngen jobber også med demokratibevarende teknologi, og jobber f.eks. med å utvikle løsninger for å bekjempe fake news og ekkokamre.
_____________________________________________


Hvordan er ståa hos dere i disse dager?
- På mange måter får vi nå godt betalt for at omstilling, endring og digitalisering har vært normalen i vår bransje i mange år. Samtidig har vi en betydelig andel eksportbedrifter der relasjonsbasert B2B-salg er svært viktig. Her har mange lykkes godt med å tenke helt nytt, men det er ikke til å legge skjul på at en god del av selskapene i vår næring har det svært utfordrende nå.

Hva kjenner dere i NCE Media på som den største utfordringen?
- Medieklyngen er godt kjent for en sterk evne og vilje til samarbeid, der mange selskaper sammen danner en sterk verdikjede av ulike integrerte løsninger. Når denne skal tilbys store mediehus og TV-stasjoner verden over, er man avhengig av tilstedeværelse og tett oppfølging. Det er klart at dette er svært utfordrende i en situasjon med mangelfulle løsninger som Zoom og Teams. Koronakrisen har også tatt fra oss flere viktige og store arenaer for nettverk og salg, f.eks. IBC i Amsterdam og NAB i Las Vegas – de to største medieteknologimessene i verden. Her er medieklyngen vanligvis tungt tilstede for å vise frem ny teknologi fra Bergen og Norge. For medieteknologiselskapene har koronaen derfor rammet i betydelig grad. Det jobbes derfor på spreng med å få til gode og funksjonelle remotesystemer for både produksjon, distribusjon og salg. Vi fokuserer på cloudløsninger, og jobber intenst med å redusere fotavtrykk ute i produksjon.
Når det gjelder de redaksjonelle mediene, har det også vært en helt spesiell situasjon. Det har aldri vært større behov for god og grundig informasjon, og de har gjort en helt fantastisk jobb – også i form av å gi lesere, lyttere og seere helt nye produkt og tilbud. Også her står man nå i store utfordringer med betydelig bortfall av inntekter under korona.

Hvilke av myndighetenes tiltak har hatt størst betydning for bransjen, og hvilke nye tiltak vil være viktig i tiden fremover?
- Jeg vil gi honnør til Bergen kommune som raskt og effektivt har vendt seg mot industrien med det jeg oppfatter som relevante virkemidler. Også fylkeskommunen har vært sterkt på banen. I medieklyngen og i klyngens selskaper har vi også hatt god nytte av de ulike krisepakkene fra Innovasjon Norge. Vi i klyngeorganisasjonen har bistått selskapene med utvikling av søknader knyttet til ulike virkemidler, og har utløst godt over 25 millioner kroner til medlemmer av klyngen de siste månedene. Det positive med mange av disse virkemidlene er at de driver frem prosjekt som ellers ikke ville bli satt i gang så raskt.

Hva tenker du om framtiden? Hvordan vil koronakrisen endre og påvirke din bransje framover?
- Jeg har lært meg én ting i denne perioden: Man kan ikke drive innovasjon per e-post! Heller ikke på Zoom eller Teams. Det fungerer bare ikke godt nok. I tillegg opplever mange «digital fatigue» og per nå vet vi alt for lite om hvordan dette vil slå ut på sikt. Personlig synes jeg det egentlig er flott å oppleve at vi midt i store diskusjoner om digitalisering, hjemmekontor og «den nye normalen» opplever at ingenting kan erstatte den fysiske samhandlingen mennesker imellom. Det er avgjørende for innovasjon, for kreativitet, for utvikling av tillit og relasjoner, og for det å lære oss å samarbeide godt og å dele. I et miljø der samarbeid er forretningsmodellen er dette en nøkkel.

- At vi reiser mindre er et gode på veldig mange måter, men ettersom koronasituasjonen ser ut til å bli langvarig, er vi er nødt til å utvikle bedre digitale samhandlingsløsninger enn de som er tilgjengelig nå. Koronaen har allerede endret fokuset i mediebransjen. Vi trenger løsninger med en større grad av interaksjon og interaktivitet; en bedre form for samhandling og en opplevelse av å være tettere sammen der den non-verbale kommunikasjonen ikke går tapt i like stor grad. Mellom det fysiske, det digitale og det virtuelle rommet er det mange muligheter, og her kan vi skape noe spennende fremover. Dette er vi i full gang med hos oss.

Kan koronakrisen også være en anledning til å styrke Bergensregionens posisjon og konkurransekraft? I så fall, på hvilken måte?
- I høyeste grad. Ett eksempel er Norwegian Cognitive Center, der store aktører landet over, med et sterkt tyngdepunkt på Vestlandet, går sammen om å utvikle og iverksette prosjekter der kunstig intelligens og ny teknologi står sentralt. Samtidig bygges det felles kompetanse. Dette gir klare konkurransefortrinn for industrien. For 5G ser vi også en spennende fremtid, spesielt i området rundt private 5G-nett for industrien. Her jobber vi nå for å få på plass gode forutsetninger for de kommende årene. Bergensregionen er tett av næringsklynger. Å støtte og kapitalisere på etablerte klynger, blir nå enda viktigere enn før. Dette er vekst- og innovasjonsverktøy satt i system, og representerer effektive rammeverk som er vanskelig å etablere på kort sikt. Det faktum at hele 80% av medieklyngens selskaper lanserer nye innovasjoner til markedet hvert år, sier litt om hva klynger kan bety i form av motor og katalysator for vekst. Koronasituasjonen blir langvarig, og for et næringsliv som allerede er skadeskutt, vil slike økosystem være helt avgjørende.