En spektakulær opplevelse!

22.02.2019

Byens største flygel har bier på taket som lager honning og har begynt å dekke til middag på storscenen for lokalt næringsliv. Et mer fleksibelt kulturbygg skal du lete lenge etter.

- Det går i ett stort sett hele året, forteller administrerende direktør Olav Munch. Vi bruker fellesferien på litt vedlikehold, det er det eneste.

Det var selveste Edvard Grieg som i sin tid hadde idéen. Opprinnelig ønsket han seg et konserthus i tre i Engen, men Christian Michelsen, Ole Bull og en rekke teaterentusiaster snappet tomten. Harmonien jobbet i mange år hardt for å få et førsteklasses konserthus på plass og da grunnsteinen ble lagt av Hans Majestet Kong Olav V på Festspillenes åpningsdag i 1968 hadde det gått nesten 75 år fra idé til realitet. 

Kongelig lykkeønskning
Grunnsteinen var et kobberskrin som ble murt inn i orkestergravens betongvegg. Skrinet inneholdt arkitektens tegninger, dagens aviser og norske mynter. Handlingen ble etterfulgt av de bevingede ord ved Hans Majestet Kong Olav V: "Må hallen stå reist og ferdig etter planene, og jeg er sikker på at den da vil kunne tjene sitt formål som kultur- og gledesspreder for Bergen og bergenserne og for nordmenn langt utenfor Bergens grenser. Må dens navn være forpliktende for høy kulturstandard og skapende evne!» 

Grand Prix satte Grieghallen på kartet
Grieghallen stod ferdig i mai 1978 og siden det har det vært byens storstue. Da NRK i 1986 la Eurovision Song Contest til Bergen satte det virkelig byen og huset på europakartet. Konserthuset har først og fremst vært basen for Bergen Filharmoniske Orkester, men har også tatt i mot og huset mange store stjerner fra hele verden.

I tillegg til konserter, øvinger og festmiddager er kurs og konferanser er en viktig del av helårsdriften. De mange saler, rom, auditorier og foayeer gjør at det svært ofte kjøres arrangement parallelt og administrasjonen har lært at fleksibilitet er nøkkelen. Huset skal ivareta kunder, komitéer, organisasjoner, gjester, stjerner, barn og ungdom - ofte på samme tid.

Oppgradering for fremtiden
Grieghallen fikk et mye etterlengtet løft gjennom en større oppgradering, blant annet på det tekniske, for 270 millioner kroner over en treårsperiode i 2013-2015. Scenegulv, orkestergrav og opprusting av Peer Gynt-salen var sentrale fysiske oppgraderinger. Et større klimavennlig tiltak Grieghallen jobber med er utskifting av samtlige vinduer. Det er en omfattende prosess, men vil gi en svært god miljøvennlig effekt. 

I Bergen kommunes «Kulturarenaplan for 2019-2030» fremkommer også planer for et opera- og konserthus ved siden av hovedbygget gjennom en mulighetsstudie utført av Grieghallen, Bergen Filharmoniske Orkester og Bergen Nasjonale Opera. Studiet er finansiert i vesentlig grad av det private, med tilskudd fra det offentlige. Det var også slik Grieghallen i sin tid ble finansiert.

Fremtidsrettet og fleksibel
Bergens særlige engasjement for kunst- og kultur har alltid vært betydelig, både i form av finansieringsvilje, kulturell begeistring og deltakelse. Samarbeid med kommune, fylke og stat har vært viktig, samme med de tradisjonsrike institusjonene som Harmonien og Festspillene.  - Vi får gjester fra hele verden. Konferansemarkedet krever at vi er fremtidsrettet, løsningsorienterte og fleksible, fastslår Munch. Å bytte om bruk av scene og sal er et eksempel på dette. Nå har de tilbydt store, helt nye opplevelser med å dekke til middag på storscenen for både store og mindre selskaper. Noen ganger med innslag og seanser fra salen under middagen.

- Dagens muligheter for lyssetting er helt ubegripelige og kan lage en opplevelse ulik noe annet. Vi vil alltid tilpasse oss bedriftenes behov for å skape en magisk konferanse eller festmiddag som er helt unik, sier Munch.

Positiv til Byarena
På spørsmål om hva Munch tenker om Byarena er han utelukkende positiv. - Vet du, det er så mye vi må si nei til her som bergenserne går glipp av. Større produksjoner med gigantartister eller eksempelvis idrettsarrangementer som ishockeykamper el.l. er ikke egnet for konsertsalen her. Det finnes også en del store musikaler som har behov for mer scene- og prøvetid enn det finnes dager i året i Grieghallen så en Byarena ville vært et supert supplement for både Grieghallen og Bergen.