Studentpraktikant i Bergen Næringsråd, Marie Fløystad Dahl på plass i parlamentet i Sarajevo som valgobservatør.
Studentpraktikant i Bergen Næringsråd, Marie Fløystad Dahl på plass i parlamentet i Sarajevo som valgobservatør.

Valget i Bosnia forsterker etniske spenninger

11.10.2018

Søndag 7. oktober var det president-og-parlamentsvalg i Bosnia-Hercegovina. Vår studentpraktikant Marie Fløystad Dahl har vært valgobservatør i landet der etniske skillelinjer, økonomiske utfordringer og lav tillit til staten preger det politiske landskapet.

Etniske motsetninger
-I Bosnia er det lite fokus på tradisjonelle valgsaker, og hvilket parti du stemmer på avgjøres av etnisitet. Polariseringen i det bosniske samfunnet øker, og dette vises tydelig i politikken som i stor grad baseres på etnisk retorikk. Makten er fortsatt formelt delt mellom bosijaker, kroatere og serbere, forklarer Marie, som har oppholdt seg i Sarajevo dagene før og under valget.

De etniske motsetningene har preget landet i lang tid. Fra 1992-1995 herjet borgerkrigen i Bosnia som et resultat av oppløsningen av det tidligere Jugoslavia. Da borgerkrigen tok slutt ble et tredelt presidentskap opprettet gjennom Dayton-avtalen, for å hindre en ny krig mellom gruppene. Én representant for bosniaserberne, én for bosniakroatene og en for de muslimske bosnijakene, skulle dele på presidentposten. Denne ordningen skulle i utgangspunktet forene de tre gruppene over tid, men 23 år etter krigen ser man fremdeles ingen forbrødring mellom dem.

Tett på valgprosessen
Som valgobservatør fikk Marie kjennskap til hvordan valgprosedyrene gjennomføres i et av Europas mest kompliserte politiske system. Det gir et unikt innblikk da man får observere før lokalene åpner og når stemmene skal telles. – Selve stemmeavgivningen gikk greit og demokratisk for seg, og prosedyrene ble fulgt slik det skal, sier Marie. Stemmetellingen derimot var mer kaotisk. Det var spesielt å se representanter fra partiene inne i valglokalet som etter hvert fikk tilgang til å telle og registrere stemmer selv. Mange som oppholdt seg i rommet da stemmene ble talt opp skulle nok helst ikke vært tilstede. At stemmene ble sendt inn på post-it lapper og at de ansatte ved valglokalet begynte å skjelle hverandre ut når de ikke fikk riktig resultat, kunne med hell vært unngått, forteller Marie som reiste gjennom studentorganisasjonen EDDA.

Økonomiske utfordringer
Selv om Bosnia er et av Europas fattigste land er det lite snakk om hvordan de økonomiske problemene skal løses. Over 20% av befolkningen er arbeidsledig, og i gjennomsnitt flytter hver 20. person fra landet. Valgdeltagelsen var ikke høyere enn 53%, og det komplekse systemet gjør politikken vanskelig å forstå, spesielt for førstegangsvelgere. -Den yngre generasjon ser ingen framtid i Bosnia. Samtlige av ungdommene jeg snakket med i Sarajevo var innstilt på å reise til utlandet for å studere eller jobbe, sier Marie. 

-Alt i alt var veldig interessant å se det på så nært hold. De etniske skillelinjene er fortsatt tydelige og landet har mange utfordringer, men folket i Sarajevo var stort sett hyggelige og imøtekommende, avslutter Marie.

Nasjonalistisk valgseier
Etter opptellingen av stemmene er det nasjonalistiske kandidater som stikker av med valgseieren. Milorad Dodik fra SNSD blir president i Republika Srpska, den serbiske delen av Bosnia. Prorussiske Dodik har tidligere ytret at han ønsker Republika Srpska som en selvstendig stat og vil gjennomføre en folkeavstemning om hvorvidt de skal bryte ut av Bosnia. – Jeg bryr meg lite om hvem de to andre presidentene er, jeg jobber kun for serbiske interesser, uttalte Dodik under valgkampen. Det fryktes nå at splittelsene i landet vil bli enda større. De to andre plassene i det tredelte presidentskapet gikk til den sosialdemokratiske bosniakroaten Zeljko Komsic og representanten til det muslimske partiet SDA, Safik Dzaferovic.
Fakta om valget i Bosnia-Hercegovina 2018:

  • Bosnia-Hercegovina var inntil 1992 en republikk i Jugoslavia.

  • Borgerkrigen fra 1992 til 1995 resulterte i en løs føderasjon av to delstater: Republika Srpska og Føderasjonen Bosnia-Hercegovina.

  • De har en felles nasjonalforsamling, samt hver sin delstatsforsamling.

  • Delstatene har også et felles presidentskap som går på omgang mellom tre presidenter, en bosnjak, en serber og en kroat.

  • Presidentskapet er kollektivt ansvarlig for utenrikspolitikk, internasjonalt samarbeid, det føderale budsjettet og at føderale beslutninger settes ut i live.

  • Republika Srpska har i tillegg sin egen president.

  • Hver folkegruppe stemmer kun på sine kandidater.

  • Søndag 8. oktober var det valg på presidenter, samt flere institusjoner i det komplekse styringssystemet.

  • Valglokalene var åpne fra kl. 7 til 19.

  • De første resultatene tyder på at presidentskap kan bli delt mellom den muslimske bosnjaken Safik Dzaferovic, serbiske Milorad Dodik og kroatiske Zeljko Komsic.

  • Det er 3,3 millioner stemmeberettigede.

Kilde: NTB