Filmen "Krigsseileren" er basert på en utrolig og sann historie om overlevelse og den ekstraordinære innsatsen til norske sivile under krigen. Illustrasjonsfoto fra filmen Dunkirk (foto: SF Norge AS)
Filmen "Krigsseileren" er basert på en utrolig og sann historie om overlevelse og den ekstraordinære innsatsen til norske sivile under krigen. Illustrasjonsfoto fra filmen Dunkirk (foto: SF Norge AS)

Tidenes største norske spillefilm skal spilles inn i Bergen

20.01.2021

Spillefilmen «Krigsseileren» kommer trolig til å gi folk flest en ny dimensjon hva angår historier fra Bergen og andre verdenskrig. Bak den storslåtte filmatiseringen står Bergensselskapet Mer Film AS, med medlem i ressursgruppe Kultur og kreativ næring, Maria Ekerhovd som hovedprodusent. 

Et nytt kapittel til krigshistorien og sjøfarten på Vestlandet

«Krigsseileren» handler om Alfred Garnes, en arbeiderklassegutt fra Bergen som er sjømann og nybakt trebarnsfar. Når andre verdenskrig bryter ut er han og kameraten Sigbjørn på jobb på et handelsskip midt ute i Atlanterhavet. Sjømennene har ikke noe valg, de får seilingsplikt og blir beordret i krig, uten våpen og i sivil. De to kameratene kjemper for å overleve i en nedadgående spiral av vold og død, hvor tyske ubåter når som helst kan angripe skipene lastet med nødvendig materiell til de allierte. Alfred har ett mål – å overleve og komme seg hjem til familien.

I Bergen kjemper Alfreds kone, Cecilie, alene med tre barn, uten å vite om de noen gang skal få se Alfred igjen. Barna går på Holen skole, og når de allierte bomber både den og familiehuset på Nøstet, blir Alfreds familie antatt omkommet. Når nyheten treffer Alfred og Sigbjørn i Canada, vet de ikke lenger om de har noe å komme hjem til.

Krigsseileren er basert på en utrolig og sann historie om overlevelse og den ekstraordinære innsatsen til norske sivile under krigen.

Tidenes største norske

- Filmen har et budsjett på rett under 100 millioner, og er med det en av de dyreste norske filmene som er laget noen gang. Det er dyrt og krevende å lage krigsfilm, hvor storslåtte actionscener på havet skal spilles inn i en av verdens største vanntanker på Malta. Investeringsviljen har vært stor og manuset blir møtt med enorm begeistring fra norske støttespillere og internasjonale investorer. På grunn av den originale og sterke historien, samt generell begeistring for filmer fra denne tidsperioden, har det vært mulig å skaffe mye finansiering. Det er gjort omfattende risikoanalyser med tanke på Corona, og vi har lagt inn økonomiske og praktiske tiltak for jobbe med restriksjoner og takle eventuelle avbrudd, forteller Siv Dyb Wangsmo, daglig leder i Mer Film AS.

Damsgård, Laksevåg og Nøstet

Filmen skal spilles inn i 2021 på Damsgård/Laksevåg og Nøstet, samt at man leter etter et hus langs kysten utenfor Bergen. Deler av filmen skal spilles inn på Malta og videre i Hamburg, hvor ett av de få skipene fra denne tiden finnes. Det andre skipet ligger på Sørlandet.

Filmen er skrevet og skal regisseres av bergenseren Gunnar Vikene, som selv har vært mange år til sjøs. - Vi har med oss en stab i verdensklasse, blant annet filmfotograf Sturla Brandt Grøvlen som sist filmet den danske "Et Glass Til" og den amerikanske filmen "Shirley", sistnevnte produsert av Martin Scorsese. Hovedskuespillerne er blant landets beste (kan ikke røpes ennå), og store deler av casten er unge bergensere, sier Wangsmo. 

- Filmen er nesten fullfinansiert, og vi leter nå etter de siste midlene her i Bergen. Vi ser etter et par tunge partnere til å være med oss å lage denne viktige og spektakulære filmen. Med den rette partneren kan filmen være en verdifull markedsføringskanal, pluss at vi ønsker en partner som brenner for Bergen og for krigsseilerne, forteller Wangsmo.
Filmen vil komme på kino høsten 20222. 

Historie og betydning

De vant krigen, men tapte freden, heter det.

De norske krigsseilerne var uhyre viktig under andre verdenskrig og for de alliertes seier. Churchill og Roosevelt mente at de norske krigsseilerne var verdt mer enn én million soldater og den britiske admiral Gerald Charles Dickens sa på BBC i 1941: «Hadde det ikke vært for den norske handelsflåten, kunne vi like gjerne ha bedt Hitler om hans betingelser».

- Først og fremst vil filmen gi anerkjennelse til krigsseilernes innsats, og hvilket offer de og deres familier gjorde. Ikke bare for Bergen, men for Norge og de alliertes seier. Den dag i dag vet fortsatt få hva krigsseilerne gjorde, og det er en skam at krigsseilerne hverken fikk den støtten eller statusen de fortjente, mener Siv Wangsmo.  

Det er også få som kjenner til historien i Bergen under krigen. Bombingen av Holen skole og Nøstet er ukjent for unge i dag, og det er en sterk fortelling som viser krigens ondskap og kompleksitet.

Film er en kraftfull formidlingskanal og en storfilm som dette har et mål om minst en halv million publikummere i Norge. Filmen vil for alltid endre den allmenne fortellingen om norsk krigshistorie og hvilken rolle Bergen og krigsseilerne spilte. "Krigsseileren" vil bidra til bevaring av vår felles historie og gjøre bergensk krigshistorie allment kjent. Siden manuset er basert på virkelige hendelser er dette forvaltning av en viktig fortelling om bergenske sjøfolk og deres etterkommere.

- Selve produksjonen av "Krigsseileren" er verdifull for Bergen som næringsby og filmby. Vi legger igjen store verdier før og under innspilling, og vi kommer til å sette Bergen på kartet i internasjonal filmindustri. Vi viser hva som er mulig å gjøre her av filmproduksjon, og publikum vil trekkes til å besøke Damsgård, havnen i Bergen og smauene på Nøstet. Ikke minst vil alle med maritim interesse elske filmen og sette Bergen som neste feriemål, mener en entusiastisk daglig leder Siv Wangsmo.

Dette sier Gunnar Vikene, som har manus og regi, om filmen:

- "Krigsseileren" skal gi nærhet til hva krigsseilerne og deres familier gjennomlevde under krigen. Det er en historie som aldri før har blitt fortalt på film.
Under arbeidet med manuset har jeg hatt en lapp på veggen over datamaskinen min hvor det står «Alt som kunne blitt, men som ikke ble». Det er en setning jeg har hentet fra et intervju med en av de overlevende og hvis innhold – på godt og vondt – bærer gjennom hele denne fortellingen.

- Selvfølgelig handler den setningen om alle mulighetene som tiden og omstendighetene lukker for karakterene i filmen, den handler om alt menneskelig potensial som drepes i krig. Men den handler også om det motsatte, at – tross alt – var det noen som fikk leve, som fikk se sine kjære igjen og som fikk muligheten til å forsone seg med sitt eget liv og slik det ble.

- "Krigsseileren" skal bli en intens, handlingsmettet film med nære og medrivende portretter av mennesker som er utsatt for livsfarlige omstendigheter. Jeg skal sørge for at publikum er med på båtene som er ute og som går ned, er med på flåten som driver i ukevis og er hjemme når bombene faller over Bergen.

Fakta Mer Film AS

Startet i 2011. 
Hovedadministrasjon i Bergen, kontorer i Tromsø og Oslo.
Konsernet har siden 2011 produsert 25 kinofilmer, 11 kortfilmer, 2 dokumentarer, og har distribuert 20 internasjonale filmer i Norge.

Mer Film har i dag 12 ansatte med kompetanse fra både film, distribusjon, NHH og prosjektledelse. Vi sysselsetter i tillegg mellom 50-100 norske filmarbeidere årlig. Norsk filmindustri er en voksende næring som omsetter betydelige verdier og som stadig får mer internasjonal oppmerksomhet. Bare de siste 10 årene har bransjen blitt betydelig profesjonalisert og er en industri å regne med. I 2020 ble det lagt igjen over 250 millioner kroner fra filmproduksjon bare på Vestlandet.

Mer Film kan vise til et langt og godt samarbeid med blant andre Norsk Filminstitutt, Mediefondet Zefyr, NRK, Nordisk Film og TV Fond, SpareBank 1 Nord-Norge, Creative Europe (EU) og en lang rekke internasjonale fond.

Maria Ekerhovd er hovedprodusent for Krigsseileren og eier av Mer Film. Maria har produsert over 30 filmer som alle har deltatt på profilerte filmfestivaler verden over. Hun har vunnet flere av de største filmprisene i verden, og er blant annet den eneste norsk produsenten som har vunnet Gullpalmen i Cannes. Maria har blitt kåret til beste norske produsent to ganger, og vant Amanda for beste film med "Hva vil folk si", som også var norsk Oscarkandidat i 2018.