Betyr det noe? ABC for mellomvalget i USA – from a «shithouse country»

Nesten uansett hvem jeg snakker med for tiden, ender vi opp med å snakke om Trump og mellomvalget i USA. Lunsjpraten og vennesamtalen får et innslag av valgkommentar. Det dominerer internasjonal presse, til og med norske kommentatorer skriver så blekket spruter fra printeren. Mellomvalget i USA er en snakkis rundt ethvert middagsbord, slik Donald Trump har vært det og er det.

Så her er mitt perspektiv, eller hva jeg kunne ha sagt i lunsjen under overskriften: «Hvordan ser dette ut fra et «Shithouse country»», en ABC for mellomvalget og en spådom for resultatet.

Spoiler – jeg tror Demokratene vinner. Kanskje.

1.  Hva er mellomvalget?

Ganske enkelt står alle representantene i representantenes hus på valg, og en tredjedel av representantene i senatet.

I representantenes hus er valgperioden 2 år og i senatet er den 6 år. Alle i representantenes hus velges samtidig, mens senatsmedlemmene velges 1/3 hvert annet år.

I år er det også to ekstra som står på valg på grunn av at JD Vance har blitt visepresident og Marco Rubio har blitt utenriksminister.

Hva blir resultatet?

Det er vanskelig å spå resultatet. Leser en norske aviser kan det synes åpenbart at demokratene vinner. Meningsmålingene tyder på fordel Demokratene, men der er, som vi har sett, tendens til at meningsmålingene undervurderer Republikanerne. De siste årene har skreddersydde valgkretsgrenser – såkalt «gerrymandering» –  gjort at det er vanskeligere å endre flertall i valgkretsene.

For representantenes hus ser det ut til å bli tydelig demokratisk flertall.

I senatet er det mer usikkert. 35 seter skal velges, av disse holder republikanerne i dag 22 og demokratene 13. Demokratene må vinne 4 til for at de skal overta flertallet.

Det er syv delstater der det er mulig at det velges demokrater i stedet for republikanere; Alaska, Ohio, Michigan, Texas, Iowa, Maine og Kansas.

Dersom du er interessert, er det altså disse du skal følge med på:

Vinner Demokratene 4 av disse, endrer altså flertallet i senatet seg.

Det sannsynlige resultatet, ifølge prognosene, er at Demokratene tar 5 av disse.

Men, usikkerheten er stor og her er et par ting å være klar over:

Hvilke saker avgjør?

1. Amerikansk økonomi går egentlig bra, men folk opplever det motsatt på grunn av prisstigningen som har vært. Økonomien er det viktigste spørsmålet for velgerne. Dieselprisen er som i Norge en avgjørende faktor, og den slår ut spesielt i Alaska, men også i andre stater med store avstander. Det samme gjelder inflasjonen ellers.
2. Deretter følger helse og situasjonen i Iran og inntektsfordeling.
3. Innvandring og abort er fortsatt viktig, men på begge sider med motsatt fortegn.
4. Trumps upopularitet styrker og mobiliserer de som heller til Demokratene.
5. Korrupsjon er blitt et tema på grunn av Trump-familiens eklatante brudd på vanlig praksis.
6. Datasenterdiskusjonen er for tiden viktigere enn klimautfordringene for amerikanerne.

Profilen er fordel Demokratene.

Splittelsen i samfunnet kommer til syne når en ser på hvor viktig de to partienes velgere synes spørsmålene er. For republikanerne er det innvandring som er det viktigste spørsmålet, men generelt er alle disse spørsmålene vurdert som mye mindre viktig av dem. Det er for eksempel ca 50 prosent av demokratene som mener klimaendringer er svært viktig, mens bare 5 prosent av republikanerne mener det samme.

Så hva blir resultatet?

Jeg tror Demokratene vinner Alaska, Ohio og Michigan. Ohio er notorisk kjent for å svinge i takt med stemningen, Michigan er Obamas gamle sete og ledelsen i Alaska bør være stor nok til å dra det hjem, selv om der er brukt skitne triks.

Texas tror jeg forblir republikansk. Det skal mye til å endre på noe folk har stemt i generasjoner, og egentlig siden Lyndon B. Johnsons tid.

Av de andre kan det gå begge veier, men all skandale til side (den opprinnelige kandidaten måtte trekke seg): Jeg tror Demokratene har størst mulighet i Maine – en stat Kamela Harris vant i presidentvalget. Den sittende republikanske senatoren er respektert, men er den eneste senatoren fra en stat som Harris vant.

Mitt tips: Demokratene vinner Alaska, Michigan, Ohio og Maine og taper resten. Det holder akkurat til et flertall i senatet.

2. Hva betyr dette?

Dersom flertallet endres fra republikansk til demokratisk i kongressens to kamre, kan det ha store konsekvenser. Det fører ikke til regjeringsendring i USA, men det kan først og fremst bremse presidentens mulighet til å gjennomføre sine krumspring.

I dag har republikanerne flertall i både representantenes hus og senatet. Siden de også har presidenten, gjør det at det er lett for presidenten å få gjennom sine lov- og budsjettforslag og sine utnevnelser.

Endres flertallet, vil det bli vanskeligere. I praksis kan hele statsapparatet lammes. Alle budsjett- og lovforslag må ha flertall i begge hus og presidenten har vetorett. Flere ganger har en opplevd dette der budsjettet ikke har blitt vedtatt i tide. Da har staten måtte stenge ned mange av sine virksomheter. 

3. Videre nerding: Hvordan fungerer det i USA?

USAs forfatning er annerledes enn den norske. I parlamentarismen i Norge kan regjeringen felles av et flertall på 1 stemme i Stortinget. I USA der presidenten velges, kan han kun avsettes ved en riksrett. Da må 2/3 av senatorene (senatet) stemme for å fradømme presidenten sin stilling. Representantenes hus kan derimot sette i gang en riksrettssak (impeachment) ved simpelt flertall, men ikke dømme.

Dermed er dette ikke et valg om hvem som skal ha regjeringsmakt i USA, den ligger hos presidenten uansett hvilket parti som får flertall.

En annen forskjell er at alle lovvedtak og budsjettvedtak må ha flertall i både senatet og representantenes hus.  USA har et reelt tokammersystem der de må bli enige. I Storbritannia, for eksempel, er dette annerledes der Underhusets stemme til slutt blir avgjørende. Sverige hadde ordningen frem til 1960-tallet. I Norge har Stortinget ikke lenger to kamre (lagting og odelsting).  

Presidenten i USA kan nedlegge veto mot lovvedtak i kongressen, enten ved å nekte å signere loven eller å sende den tilbake til kongressen med merknader.

Dersom presidenten bare nekter å signere innen ti dager, vil loven likevel tre i kraft. Dersom loven sendes tilbake med merknader, må kongressen enten omarbeide loven, eller med 2/3 flertall vedta å se bort fra vetoet.

Presidentene i USA har vide fullmakter, men alle lover og budsjett må godkjennes av kongressen. Utnevnelse av blant annet regjeringsmedlemmer og høyesterettsdommer må godkjennes av senatet.