- Vi er glade for at det ikke er gjort store, negative endringer i revidert nasjonalbudsjett, sa Monica Mæland, administrerende direktør i Bergen Næringsråd til vestlandspolitikerne på Stortinget.
Så mye mer er det ikke å glede seg over, om man skal lyttet til Mæland og lederne fra medlemsbedrifter og kulturinstitusjoner som deltok i møtet på Stortinget.
Bunnskrapt kasse
- Bergen Nasjonale Opera (BNO) er den største helprofesjonelle operaaktøren utenfor Oslo. Vi er en nasjonal institusjon, men vi får bare tre prosent av landets operabevilgninger, fortalte operasjef Eivind Gullberg Jensen.
BNO fikk rett nok et ekstratilskudd på 1,5 millioner kroner i forbindelse med en Jon Fosse-oppsetning i vår, men nå er kassen bunnskrapt.
BNO har store produksjoner som når ut i verden og gode besøkstall.
- Vi i er avhengig av et varig, økonomisk løft dersom vi fortsatt skal kunne produsere opera på det samme, høye nivået. I dag bruker vi av oppspart egenkapital. I 2026 vil vi ikke ha råd til verken scenografi eller kostymer uten at vi får friske midler, sa operasjefen.
- Respektløst og pinlig
Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen, la heller ikke fingrene imellom.
I statsbudsjettet for 2025 ble det bevilget ti millioner kroner til oppstart av Griegakademiet. I revidert nasjonalbudsjett, som regjeringen presenterte 15.mai, var dette trukket tilbake.
Det er vanskelig å sette ord på hvor sjokkert vi er. Det er respektløst og pinlig. Behovet er der, tomten er der, prosjektet er klart og så skjer dette. Jeg må minne om at UiB kun har fått 1,5 milliarder kroner av de 50 milliardene som er bevilget til statlige universitetsbygg de siste ti årene.
Linda Merkesdal Monsen og Eigil Knutsen fra regjeringspartiet Ap presiserte at dette kun er en budsjetteknisk justering og at det nærmer seg oppstart for Griegakademiet.
Filminsentivordningen var en annen høyaktuell kultursak som ble løftet frem i møtet. Ordningen gir refusjon til store internasjonale film- og serieproduksjoner som produseres i Norge, men den er langt dårligere enn alle andre land vi konkurrer med. Monica Mæland minnet om at bergensselskapet Mer Film står bak vinneren av årets Grand Prix under filmfestivalen i Cannes – en av bransjens aller gjeveste priser.
- Internasjonale selskaper står i kø for å få filme i Norge, men kassen er tom omtrent før året begynner. Dette er ikke en subsidieordning. Én krone til dette genererer fem kroner i økt verdiskaping og arbeidsplasser.
- Turistskatten er en farse
Mens møtet pågikk, behandlet Stortinget forslaget om en ny turistskatt. Stortingsflertallet vil skrote regjeringens forslag om et såkalt besøksbidrag og innføre en avgift på cruiseturisme i stedet.
- Dette har blitt en farse. Først skulle det være avgift ved grensepassering, så var det snakk om ekstra parkeringsavgift og hotellskatt, før det ble hotellskatt i Nord-Norge og cruiseavgift ellers. Så ender man opp med bare cruiseavgift, oppsummerte Tom-Christer Nilsen, næringspolitisk sjef i Bergen Næringsråd.
- Ordningen slår veldig skjevt ut, fordi det er stedet skipet kommer til havn som kan kreve inn avgiften. Dersom turistene reiser videre til en annen kommune, får denne ingenting. Avgiften vil kun føre til redusert forbruk i land, i stedet for å løse utfordringene knyttet til masseturisme.
Klasebombing
Politikerne ble også advart mot å vedta havbruksmeldingen, slik den nå foreligger. Den innebærer en radikal endring av tillatelsessystemet. Målet er økt bærekraft og bedre dyrevelferd.
- Vi støtter intensjonene fullt ut, men vi trenger mer kunnskap. Næringen trenger også tid til å omstille seg, og vi trenger forutsigbare rammer. Vi har opplevd en klasebombing av endringer og skatter, det skaper heller ikke et godt grunnlag for nødvendige investeringer, sa Linda Litlekalsøy Aase, konsernsjef i Bremnes Seashore.
- Lukkede anlegg er eneste mulighet med de nye lusekravene i havbruksmeldingen. Næringen har ikke den nødvendige kapitalen til dette, supplerte Aina Valland, head of public affairs i Lerøy Seafood Group.
- Mer forutsigbarhet
Politikerne ble oppdatert på den prekære kraftmangelen i Vestland. Det haster med å produsere mer kraft og distribuere kraften der den trengs. En ny kraftlinje fra Samnanger til Kollsnes vil hjelpe noe, men det er ikke nok.
- Dersom bare halvparten av kraftbehovet vi har kartlagt er reelt, er den økte kapasiteten ved denne linjen allerede brukt opp, sa Kristin Aadland, konserndirektør Nett og administrerende direktør i BKK.
Hun fortalte også at linjen ikke ser ut til å stå ferdig før i 2034, og det er fare for nye utsettelser. Aadland siterte Energikommisjonen, som la frem sin rapport i 2023.
- Vi trenger mer av alt, og vi trenger det raskere.
Det ble også tid til å diskutere svært krevende forhold knyttet til plan- og byggesaker, Statsforvalterens iver etter å fremme innsigelser og regjeringens stemoderlige behandling av Bergens stolthet, Statsraad Lehmkuhl.
- Dere som sitter på Stortinget må bidra til mer forutsigbarhet i en svært urolig verden. Det er det aller viktigste budskapet fra næringslivet, akademia og kulturinstitusjoner i Vestland, sa Monica Mæland.
