Det var den tydelige beskjeden fra Fjordtinget, som ble arrangert 17. juni 2026.
Rundt 100 deltakere fra næringsliv, politikk og samfunnsliv samlet seg i kulturhuset Kabuso i Hardanger. Den årlige møteplassen løfter spørsmål som er avgjørende for utviklingen på Vestlandet:
- Hva skal vi leve av?
- Hvor skal folk bo?
- Og hvordan sikrer vi at verdiene som skapes her, også gir vekst lokalt?
Gjennom dagen ble én ting klart: Vestlandet kan ikke ta framtidig vekst for gitt.
Skal landsdelen lykkes, må den vinne kampen om folkene, bygge flere boliger og sikre rammevilkår som gjør det attraktivt å skape arbeidsplasser her.
– Dere må skape de arbeidsplassene som gjør at folk vil leve og bo på Vestlandet, sa Knut Vareide fra Telemarksforsking.
Han pekte på at Vestlandet etter 2015 har hatt lavere befolkningsvekst enn resten av landet. Samtidig har landsdelen klart seg godt i kampen om arbeidsplassene.
Boliger, bolyst og arbeidsplasser må ses i sammenheng
Budskapet fra Fjordtinget var brutalt enkelt: Skal næringslivet vokse, må det finnes folk til å gjøre jobben. Og skal folk komme til Vestland, må det finnes boliger, attraktive lokalsamfunn og arbeidsplasser som er interessante nok.
– Vi kan ikke stappe flere folk inn i de boligene vi allerede har, ble det slått fast fra scenen.
Øygarden ble løftet fram som et eksempel på en kommune som tar ansvar. Tom Georg Indrevik, ordfører i Øygarden kommune, understreket samtidig betydningen av lokalt eierskap og lokal vilje til utvikling. Med planer om 4000 nye boliger på Sotra, viser kommunen hvordan nabokommunene rundt Bergen kan bidra når Bergen ikke bygger nok.
– Den lokale tilknytningen til eierskapet er avgjørende, sa Indrevik.
Også nye former for arbeid og tilknytning ble løftet fram. Nordsjøturnus og langpendling kan bli viktige virkemidler for å gjøre det mer attraktivt å jobbe i distriktene. Men da må kommunene samtidig jobbe systematisk med bolyst, infrastruktur og tilrettelegging.
For skal Vestlandet vokse, må boligpolitikk og næringspolitikk ses tettere sammen. Arbeidsplasser trekker folk. Men folk trenger boliger, barnehager, skoler, transport og lokalsamfunn som gjør det mulig å bli værende.
Advarer mot svekket norsk eierskap
Også lokalt og norsk eierskap ble løftet fram som en avgjørende del av verdiskapingen på Vestlandet.
I en panelsamtale med Erlend Haugarvoll fra Lingalaks, Hege Hammersland fra Scantrol Deep Vision og Bjarte G. Fosse i Synfaring ble betydningen av eiere som kjenner lokalsamfunnet, investerer langsiktig og faktisk ønsker å bygge noe der de bor trukket fram.
Bjarte Fosse i Synfaring var enda tydeligere. Han advarte mot en systematisk nedbygging av norsk eierskap i små og mellomstore bedrifter.
– Det må bli mer lukrativt å eie og drive norske selskaper, sa Fosse.
Han pekte også på en økende bekymring for at veksten i offentlig sektor kan gå på bekostning av privat sektor. For uten privat verdiskaping blir det mindre å finansiere fellesskapet med.
Familieeide bedrifter er ofte ryggraden i lokalsamfunnene. De bygger arbeidsplasser, investerer langsiktig og blir værende når andre trekker seg ut. Men også familiebedriftene må endre seg. De må håndtere ny teknologi, generasjonsskifter, kapitalbehov og grønn omstilling.
Det krever langsiktighet. Det krever stamina. Og det krever rammevilkår som gjør det mulig å eie, investere og utvikle norske selskaper videre.
For Vestlandet handler dette ikke bare om enkeltbedrifter. Det handler om hvem som skal eie verdiene, hvor beslutningene tas, og om overskuddet blir investert tilbake i regionen.
Vestlandet må stå mer samlet
Fjordtinget endte med et tydelig spørsmål: Hvordan kan Vestlandet bli en mer samlet og handlende kraft?
Svaret som gikk igjen, var at landsdelen må stå mer samlet – særlig opp mot nasjonale myndigheter, særlig når rammevilkår for energi, havbruk, industri, samferdsel og eierskap står på spill.
For Vestlandet har næringene Norge skal leve av. Men da må regionen også ha politisk gjennomslag, forutsigbare rammevilkår, nok boliger og nok folk.
Uten arbeidsplasser kommer ikke folkene. Og uten et sterkt privat næringsliv blir det mindre å bygge velferden på.
Fjordtinget viste tydelig at ting henger sammen. Geopolitikk handler om beredskap. Beredskap krever sterke lokalsamfunn. Sterke lokalsamfunn trenger arbeidsplasser. Arbeidsplasser krever investeringer. Investeringer krever forutsigbarhet. Og folk kommer ikke dersom de ikke har et sted å bo.
Derfor ble årets Fjordting mer enn en oppsummering av utfordringer. Det ble en tydelig påminnelse om hva som står på spill.
Vestlandet har ressursene. Vestlandet har bedriftene. Vestlandet har arbeidsplassene.
Nå må landsdelen skaffe folkene, bygge boligene og sikre rammevilkårene som gjør at veksten kan fortsette.
