Innlegget er skrevet av Tom-Christer Nilsen, næringspolitisk leder i Bergen Næringsråd.
Det er skremmende hvor relevant stykket virker i dag, 90 år senere. Der er krig i østen, både den nære og den midtre. Det kan virke som verden har glemt erfaringene fra to kriger. Mellomkrigstidens feil gjentas som tragedie.
Vi er selv fanget i et dilemma. Kriger går på diesel, og stengingen av Hormuz-stredet og angrep mot gassterminaler gjør at vår petroleumseksport gir større inntekter.
Samtidig er lidelsene enorme, mennesker dør, skades og familier rives i stykker – fremtiden ødelegges. Mange vil aldri føle seg trygge igjen.
Det kan ofte føles som Kvinnen i stykket sier:
«Men vi i vårt land, vi skal da ikke rammes
For vi vet hva fred er.»
Men for hver væpnet konflikt og krig som spiller seg ut på samme tid, øker faren for at også vi blir trukket inn i konflikt.
Derfor må alle krefter settes inn på å skape en fredeligere verden, også fra de som nyter stillheten i orkanens øye.
Likevel demonstrerer også konfliktene en iskald sannhet: Vår olje og gassproduksjon er livsnødvendig for Norge og Europa. Når rørledningene fra Russland er stengt og tankskipene ikke lenger fritt kan passere ut og inn av Persiabukten, hvor skal Europa da få drivstoff og varme fra?
En av veldig, veldig få trygge kilder er Norge. Derfor er vi nå i den situasjon at norske sokkel og norsk leverandørindustri er av strategisk betydning for hele Europa. Ja, vi tjener på det, men en viktigste grunnen til å holde hjulene i gang i norsk oljeindustri og leverandørindustri nå, er at millioner av mennesker er avhengig av den, for lys, varme, matlaging, mobilitet og arbeid. Slik vil det fortsette å være i overskuelig fremtid.
Dette løfter også behovet for grønn omstilling og hvordan den vil måtte gå hånd i hånd med en videre utvikling av norsk petroleumsindustri. Vi trenger å gjøre oss og Europa mindre avhengig av fossile energikilder fra ustabile og konfliktutsatte områder. Vi trenger å redusere klimautslipp.
Men samtidig vil der i en krisesituasjon alltid være behov for olje og gass. Nødgeneratorene i Ukraina går ikke på solceller, de går på diesel. Når ledningsnett slås ut, kommer dieselen inn.
Derfor kan ikke vår energistrategi i Norge være en avslutning av olje og gassindustrien, men en økt produksjon av fornybar energi og en videreutvikling av olje og gass.
Samtidig må vi arbeide for fred. For selv om oljeprisen går opp i krig – krigens kostnad er grusom og alltid høyere.
«Vi kan ikke så inderlig vel, tåle den urett som ikke rammer oss selv»
– Arnulf Øverland –
