Debattinnlegget ble publisert i Bergensavisen 16. mars 2026 og er skrevet av Tom-Christer Nilsen, næringspolitisk leder i Bergen Næringsråd.
Staten har laget et nytt kunnskapsgrunnlag for neste byvekstavtale: Byutredning for Bergen. Dessverre kjennetegnes det av manglende kunnskap. Det er for dårlig og det vil skape unødig konflikt.
Bergen vil og skal vokse, men kan vi vokse uten trafikkvekst? Det er nemlig målet, så selvmotsigende det kan synes.
Byvekstavtalen har vært en suksess for Bergen gjennom Bybanen. Samtidig har den vært et lokalpolitisk mareritt og gitt en følelse av overstyring fra staten, endeløs diskusjon om bybane og bybanetraseer, bompengeopprør, politisk kaos og polarisering.
Avtalen har tjent byen, men har også etterlatt et inntrykk av at det er byen som tjener den. Der er manglende tillit til avtalen, spesielt om de begrensningene som avtalen forsøker å legge på arealbruk, trafikk og mobilitet.
Av og til eksploderer det – bompengevalg i 2017 og bybanevalg i 2021.
Vi har noen utfordringer vi må løse – og løser – gjennom byvekstavtalen: byluft, kø og klimautslipp. Utfordringene løses gjennom investeringer i kollektiv, gang, sykkel og vei, og begrensninger i biltrafikken, bompenger, rushtidsavgift og parkeringsrestriksjoner.
Men i jakten på disse målene, har man ofte glemt innbyggerne og ønsket om et levende Bergen sentrum.
Byen forplikter seg til nullvekst i personbiltrafikken mot å få statlige midler til investering og delvis drift.
Bergen Næringsråd har støttet byvekstavtalene og Bybanen fordi våre medlemmer vet at kø har store kostnader, luftkvalitet er viktig for alle og kollektivtrafikken trengte og trenger et kvalitetsløft.
Derfor gledet vi oss til et nytt kunnskapsgrunnlag – og ble skuffet da det kom. Politikerne har fått et kunnskapsgrunnlag som rett og slett ikke forteller dem hva som skal til for å lykkes. Det holder ikke mål. Vi har noen viktige spørsmål som vi må ha svar på for å kunne støtte neste generasjon av avtaler.
Nullvekstmålet for personbiltrafikk er sentralt i avtalen. Det skal redusere klimautslipp, luftforurensning, køproblemer og arealutfordringer. Men hvordan kan nullvekst i en hovedsakelig elektrisk personbilpark redusere klimautslipp og NOx-utslipp?
Svaret er selvsagt at det kan den ikke. Reduksjonen i utslipp kommer fra overgangen til elbiler og -busser, ikke fra færre biler.
Der er heller ingen én til én sammenheng mellom areal og nullvekst. Tvert imot, også i kunnskapsgrunnlaget settes vognen foran hesten: arealdisponering blir et middel for å oppnå nullvekstmålet, ikke et resultat av det.
En kan påstå at fremtidige køer reduseres av et nullvekstmål. Men egentlig viser de samfunnsøkonomiske beregningene at det ikke lenger er lønnsomt å stramme skruen for bilistene. Tidstapet for de reisende er større enn nytten for de som får mindre kø.
Kunnskapsgrunnlaget påstår noe annet. Årsaken til det, er at en forutsetter at bompenger ikke skal brukes til noe. Altså indirekte at pengene skal i det store, svarte skattehullet. Det innrømmer at det er urealistisk, og vi legger til: fullstendig uønsket og uakseptabelt.
Virkningene for Bergen sentrum som levende hovedstad for Vestlandet er fraværende i kunnskapsgrunnlaget. Mens alle har talt fint om målet om mer aktivitet og attraktivitet i sentrum, har vi sett stengte butikker og et definitivt skifte fra butikksalg til servering. Nå er det på tide å tenke på Bergen sentrum og hvordan det skal få tilbake liv og handel.
Vi har følgende krav til en videre prosess:
- Vi må få kunnskap, ikke synsing om effektene
- Bergen sentrum må ikke strupes, men få luft, liv og aktivitet
- Skruen på bilistene kan ikke strammes mer
Vi må ha en avtale, men det må være en avtale med oppslutning på tvers, ikke et polariseringsverktøy for en evig tilstand av konflikt.
Vi vil bygge Bybanen videre, vi vil sikre byluft og vi vil redusere klimautslipp. Men vi vil også legge til rette for vekst og et levende bysentrum. Det må gå hand i hand, ikke mann mot mann.
