Rammen kunne knapt vært bedre: havet, vinden, vaktene om bord og gode samtaler med mennesker som alle er opptatt av hvilken rolle Norge skal spille som havnasjon fremover.
Markeringen av Kongens bortgang 28. august gjorde også sterkt inntrykk, med flagget på halv stang, skipsklokker, «Ja, vi elsker» og roser som ble lagt på sjøen.
Det viktigste var ikke at vi fant alle svarene. Det viktigste var at vi fikk tid til å lytte til hverandre. Næringsliv, forskning, politikk og forvaltning ser ikke alltid de samme utfordringene fra samme ståsted. Nettopp derfor er det så verdifullt å møtes på en måte som gjør at vi forstår mer av helheten – og mer av dilemmaene.
Havet rommer store muligheter for Norge. Vi har sterke miljøer innen maritim sektor, energi, sjømat, teknologi og forskning. Samtidig er det krevende avveininger mellom verdiskaping, natur, arealbruk, sameksistens og bærekraft. Det finnes ikke ett enkelt svar, og ingen aktør sitter alene med hele bildet.
Derfor traff seilasen også veldig godt på det Bergen Næringsråd handler om: å samle og løfte. Å samle betyr ikke bare å invitere mange mennesker inn i samme rom. Det handler om å lage møteplasser der ulike perspektiver faktisk får bryne seg på hverandre, og der vi bygger tillit nok til å snakke både om mulighetene og det som er vanskelig. Å løfte handler om å løfte blikket – fra enkeltsaker og enkeltinteresser til det større bildet av hva Bergen og Norge kan få til sammen.
Bergen er en havby. Havet har formet byen, næringslivet, kunnskapsmiljøene og identiteten vår. Vi har et sterkt utgangspunkt, men styrken ligger ikke bare i hvert enkelt miljø. Den ligger i koblingene mellom dem. Når forskning, kapital, industri, politikk og gründermiljøer møtes tidligere og oftere, øker sjansen for at vi finner bedre løsninger.
«Norge på havet» ble en påminnelse om at samarbeid ikke er et honnørord. Det er en arbeidsform. Det krever tid, nysgjerrighet og vilje til å forstå andre interesser enn våre egne. Skal vi finne en god kurs videre, må vi gjøre nettopp det: samle de ulike stemmene, løfte blikket og finne kursen sammen.
– Peggy –
