Hun er fornøyd med at det reviderte nasjonalbudsjettet i år fremstår som en kursjustering av det vedtatte statsbudsjettet for 2025, og ikke et helt nytt budsjett, som i de foregående årene. Men justeringene faller slett ikke ut til Vestlandets fordel.
- Vi er svært overrasket over at Griegakademiet igjen mister penger som tidligere er bevilget. Ingen behøver å være i tvil om at dette er et soleklart løftebrudd fra regjeringen. Griegakademiet er kvalitetssikret i to omganger, og det har vært inn kastet inn og ut av statsbudsjettene i tre år. Vi trodde at oppstartbevilgningen på 10 millioner kroner i fjor satte en endelig stopper for dette, men nå trekkes midlene tilbake. Dette er useriøst, og det hører ikke hjemme noen steder, sier Monica Mæland.
Hun mener det er positivt at det bevilges 100 millioner kroner mer til rehabiliteringen av Den Nationale Scene. Dette bidrar til at hele rehabiliteringen kan gjennomføres uten unødig opphold.
Det er grunn til å være bekymret for det økende etterslepet på vegvedlikehold på Vestlandet.
Vedlikehold av veier og jernbane økes, men det er Midt-Norge og Nord-Norge som prioriteres. Etterslepet, særlig på fylkesvegnettet, er desidert størst i Vestland, noe som ikke reflekteres i revidert nasjonalbudsjett.
Bergen Næringsråd ser positivt på at det er foreslått en økt satsing på kompetanse og utdanning for å møte næringslivets behov. I sum peker regjeringen på en tydelig prioritering av fleksibilitet, livslang læring og praksisnære utdanningsløp. Dette er faktorer som næringslivet har etterlyst lenge.»
- Tiltak som styrking av fagskolene, økt satsing på desentraliserte tilbud og videreføring av flere reformen, viser at regjeringen har lyttet til behovene i arbeidsmarkedet. Det er vi glade for, sier Monica Mæland.
Innføringen av Norgespris på strøm fra 1. oktober kan ved første øyekast virke som et positivt tiltak. Grensen på 4000 kilowattimer per måned er imidlertid satt for høyt og vil i praksis kunne bidra til økte strømpriser, særlig for Vest- og Sørlandet, hvor prisene allerede er høye. Samtidig er det verdt å merke seg at næringslivet, som står for hele to tredeler av det norske strømforbruket, ikke omfattes av ordningen. Dette betyr økte strømregninger for bedrifter i en tid hvor mange allerede kjenner på presset. Får vi en kald vinter og en tørr høst, frykter vi krise.
