Onsdag 24. juni ga Skattekommisjonen sine anbefalinger til en helhetlig skattereform, som skal bidra til et konkurransedyktig skattenivå for norsk næringsliv. Så hva har dette å si for næringslivet? Det var det mange som ville vite.
På frokostmøtet åpnet lederen av skatteavdelingen i Deloitte Bergen med å gi sine analyserer og overordnede betraktninger av rapporten.
– Kommisjonen har fått en svært stor bestiling som de skulle levere på svært kort tid. Det bærer ikke preg av å være en reform, men heller mer justeringer og flikkinger, sa Silje-Marie Wegner Lønning, partner i Deloitte.
Selskapsskattesatsen anbefales opprettholdt på 22 prosent, mens fritaksmetoden beholdes i nåværende form.
– Det blir en spennende utvikling utover høsten. OECD er en joker og vil påvirke forhandlingene, sa Lønning.
– Alle er misfornøyde
– Alle er misfornøyde, og da har vi kanskje gjort noe riktig, sa en smilende og spørrende Ingrid Nergaard Fjeldstad fra scenen.
Nergaard Fjeldstad har vært gruppesekretær i Skattekommisjonen og kjenner svært godt til rapporten. Hun fortalte at kommisjonen har sett på Torvik-utvalget og presiserte at det som ikke var tatt med derfra, vil heller ikke dukke opp igjen.
Nergaard Fjeldstad håper politikerne klarer å se helheten i de faglige anbefalingene.
– Jeg er bekymret for at politikerne vil nappe ut enkelt element, for da raser byggverket. Det er en balanse som handler om hvor langt alle parter kan strekke seg. Kan vi leve med lav formueskatt? spurte hun retorisk fra scenen.
– Grunnleggende bekymret
Monica Mæland, administrerende direktør i Bergen Næringsråd, tror det blir ekstremt vanskelig å få til et forlik mellom partiene.
– Ingenting er umulig, men det blir krevende. Jeg er grunnleggende bekymret for at politikerne som skal gjøre opp statsbudsjettet henter ut de delene av forslaget som vil slå svært negativt ut for næringslivet, og ikke de delene som er ment å bruke positivt for næringslivet, sa Mæland.
Hun er i kontakt med små og mellomstore bedrifter, der mange har oppkjøpstilbud fra utenlandske investorer:
– Det skjer sakte og gradvis at andelen av norsk eierskap går ned. Forsvinner norsk eierskap, forsvinner også forholdet til idrettslag og lokalsamfunn. Det må vi ikke undervurdere. Formueskatten er en reell bekymring.
Dag Skansen, investor i tidligfaseselskaper og gründer, delte samme bekymring:
– Formueskatten gir gründere grunn til å flytte. Når gründere lykkes med produktene, flytter de. Det handler om å tilrettelegge for vekst, og politikere trenger kunnskap om dette, sa Skansen.
Frykter reiselivsbransjen må betale mest
På moms foreslår Skattekommisjonen å gå i retning av én felles merverdiavgiftssats, slik at flere varer og tjenester beskattes likt. Dette vil kunne gi staten økte inntekter, men også gjøre enkelte varer og tjenester dyrere for forbrukerne.
En momsøkning vil ha stor betydning for næringslivet, spesielt reiselivsbransjen.
– Kutt i formuesskatt er bra, men det er urimelig at en av de svakeste næringene skal finansiere det. Reiselivet har de lavest marginene i næringslivet, og tåler minst ekstra belastning. Å legge regningen på oss er å undergrave hensikten med hele skattegrepet, advarte Anders Nyland, administrerende direktør for Fløyen.
Gi høringsinnspill
Siste ord er ikke sagt. Finansdepartementet har sendt NOU 2026: 9 Veien mot et bedre og mer forutsigbart skattesystem på høring.
Både Monica Mæland og Ingrid Nergaard Fjeldstad oppfordrer næringslivet på Vestlandet til å engasjere seg i prosessen fremover.
– Vinduet for påvirkning og justeringer er absolutt ikke lukket, sa Nergaard Fjeldstad.
Høringsfristen er 24. september.
Skattekommisjonens forslag kan danne grunnlag for et bredt skatteforlik på Stortinget, som gir næringslivet et mer forutsigbart skattenivå enn det som følger av fireårige stortingsperioder.
