Spexit, hva nå?

Senterpartiet har forlatt Støre-regjeringen, og det er høy temperatur i kommentariatet. Men hva kan vi egentlig forvente av den første ettpartiregjeringen på over 20 år?
  • Publisert mandag 3. februar 2025

Hvem skal inn som statsråder, statssekretærer og rådgivere? Hvem blir finansminister, og hvordan blir stortingskomiteene? Og ikke minst: hvem kommer egentlig best ut av dette? Fasiten på det siste får vi først ved høstens stortingsvalg.  

Mye tyder på at den nye regjeringskabalen presenteres på tirsdag. Det vil komme en haug med meningsmålinger i februar. Den første kom på fredag i Nettavisen, og viste en rask opptur for Sp, men et godt bilde av effekten må vi vente et par uker på. 

Det er mye her det nå kan være gøy å spekulere i, men et viktig spørsmål tar overraskende lite plass i samtalen: hvordan endrer den nye dynamikken regjeringens og Stortingets prioriteringer i resten av perioden?  Viktige felter som havbruk, industri, landbruk, rus, turistskatt og budsjett skal på bordet i månedene som kommer.  

For Jonas Gahr Støre er det to ting som gjelder: De kortsiktige tiltakene for å sikre gevinster frem mot høsten valg - som dagens strømforslag - og de pågående prosessene som skal sluttføres.  

Jonas Gahr Støre har gått langt i å antyde at Arbeiderpartiet skal fortsette å regjere på Hurdalsplattformen, og at mange av regjeringens største saker er enten kvittert ut eller har gått for langt til at det er mulig å gjennomføre store endringer. Samtidig trenger ikke ettpartiregjeringer annen plattform enn eget program for å styre. Etter Aps landsmøte i april kommer de til å snakke mye mer om hva de selv vil med de neste fire årene, enn hva de ble enige med Senterpartiet om i 2021.    

Blant store saker finner vi Havbruksmeldingen og Industrimeldingen, de to viktigste stortingsmeldingene som kommer i vår. Det kan komme endringer i marginene på begge, men de store linjene er allerede satt. Den utsatte Prioriteringsmeldingen er også varslet i vår, uten at vi forventer at den påvirkes. 

Det er likevel noen milepæler igjen før Støre-regjeringen enten går av (slik målingene lenge har vist) eller går i gang med ny periode, med nytt flertall og ny regjeringsplattform etter valget. Her er noen av sakene vi kommer til å følge ekstra med på nå som Arbeiderpartiet skal regjere alene og Senterpartiet skal markere seg på Stortinget.  

Jordbruksoppgjøret: Tallgrunnlaget for jordbruket, altså hvordan bøndenes inntekt skal beregnes, har vært en hodepine for regjeringen. Fjorårets forslag fra regjeringen møtte mye kritikk fra næringen, og saken ble utsatt. Om Sp prioriterer denne saken, som de trolig vil, blir det spennende å se om de fronter primærpolitikken sin i møte med et vanskelig stortingsvalg, eller jobber for en innretning som kan få flertall på Stortinget.  

Uansett vil nok Senterparti-politikere som Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum bruke vårens oppgjør til å markere at de ikke skal være et støttehjul for Ap på Stortinget, men en minst like hard forhandlingsmotpart som SV har vært siden 2021.  

Rusreformen: Del to av regjeringens rusreform er varslet før påske. Det er denne delen som skal innbefatte lovendringer, og som så langt har ligget på justisminister Emilie Enger Mehls bord. Det å holde en bremsende hånd på denne prosessen veide nok tungt internt i Sp for å fortsette i regjering, men åpenbart ikke tungt nok.  

Her har Sp og Ap stått et lite stykke fra hverandre, og Støres nye justisminister kan finne støtte på Stortinget fra andre partier for en rusreform, der Sp-kjepphester, som nye fullmakter til politiet, tar mindre plass. 

Når det er sagt er det bred støtte i Ap for å holde lovendringene på et moderat nivå, så det er ingen grunn til å forvente noen syretripp fra regjeringen selv om de har friere tøyler enn før. Støre har varslet forsterket innsats mot byene, og dette kan være med å påvirke hvordan det endelige forslaget ser ut når det kommer til Stortinget.  

Revidert nasjonalbudsjett (RNB): Justeringer av statsbudsjettet hver vår har historisk sett vært en formalitet uten store endringer. Under Støre-regjeringen har RNB blitt som et sekundært statsbudsjett, siden inflasjon, krig og uro har avkrevd større endringer enn før. I mai skal Ap få gjennom sitt kanskje siste budsjett, hvis man ser bort fra statsbudsjettet 2026 som kan bli et “overgangsbudsjett” mellom regjeringer.  

Noe av det første Sps nye stortingsgruppe kommer til å diskutere når støvet har lagt seg, er hva de skal kreve i RNB. SV har vært dyktige på å bruke dette mellom-budsjettet aktivt, og Vedum er fullstendig klar over at Støre ikke vil ha en opprivende budsjettkrangel rett før valgkampen.   

Omkamp om havbunnsmineraler? I fjorårets budsjettforhandlinger kjempet SV gjennom en stans av de varslede første konsesjonene for mineralutvinning på norsk sokkel – mot Senterpartiets vilje. Derfor var det mange som lurte på om det kan komme en omkamp i RNB, nå som Ap har flere forhandlingsmotparter enn SV.  

Det er ikke umulig at det kommer en ny havbunnsmineral-debatt, men vi tror det er usannsynlig at Sp velger å prioritere denne saken i inneværende periode. SV-frysen gjelder bare for 2025, og Sp vil ønske å stille hardt mot hardt i saker som er viktigere for deres frafalne velgere.  

 

Omkampenes vår 

Dette er saker vi kan forutse allerede i dag gitt regjeringens agenda, men den store X-faktoren er hvilke nye påfunn Sps stortingsgruppe nå vil bruke posisjonen sin til. De har etter alt å dømme mange flere representanter nå enn neste år, og en påvirkningsmulighet det kan ta lang tid å få igjen.  

Hvilke representantforslag, spørsmål og uttalelser de kommer med de første ukene vil gi gode svar på hva de prioriterer, og de har allerede varslet omkamp om elektrifisering av Melkøya. Vi følger spent med.  

Denne artikkelen var først publisert i First House Politisk Ukenytt, og er laget av deres politiske avdeling

Våre hovedsamarbeidspartnere