Budsjettforslaget som Jens Stoltenberg presenterte på onsdag ble mottatt med mild kritikk fra alle hold, som vanlig er. Noe mer overraskende var det som så ut som en systematisk omkamp på alle Sp sine tidligere seire. Reaksjonen fra Sp var kontant, og det er vel første gang noen har sagt til regjeringen at de må forsøke en gang til før de vil forhandle.
Konklusjonen fra mottakelsen er at budsjettet kommer til å se annerledes ut når det endelig vedtas. Det er ikke så uvanlig, men spørsmålet er hva de tre partiene Ap trenger for å få flertall skal ha betalt, og der spriker det ganske mye ...
Men det som kom i budsjettet var blant annet
På plussiden:
- K5 starter opp
- Griegakademiet starter opp
- Arbeidet med samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet fortsetter
- En liten økning i bunnfradraget i eierskatten
- Fondsbeskatning
På minussiden:
- Økninger i drivstoffavgiftene gir dyrere transport (cirka én krone per liter diesel)
- Forbud mot flertrinnsmodell kan gi dyrere og færre boliger
- Ingen oppstart på Ringeriksbanen
- Småkraftverk får grunnrenteskatt
- Forventer lavere prisstigning enn de fleste andre
- Færre studentboliger skal bygges
Hvordan slår statsbudsjettet ut for våre medlemmer?
For mange vil det ikke oppleves som vesentlige endringer fra 2025 til 2026. Men noen bransjer vil oppleve endrede forutsetninger
- Transportbransjen vil oppleve høyere kostnader på grunn av økning i drivstoffavgifter – cirka1 kr/liter.
- Byggebransjen vil få mindre marginer og sannsynligvis vil det bygges færre boliger når flertrinnsmodellen gjøres ulovlig.
- Kan lave prisvekstforutsetninger føre til at bygg blir utsatt?
- Forslag om grunnrenteskatt for småkraftverk, kan ødelegge lønnsomheten i en hel næring.
- Muligheten til å utsette formueskatten virker positiv
Hvordan slår dette ut for våre hovedsatsingsområder?
Kraft når vi trenger det
Budsjettet hjelper ikke på kraftsituasjonen. Tvert imot gjør forslaget om å innføre grunnrenteskatt for mindre kraftverk at det er mindre sannsynlig at slike kraftverk vil bli realisert. Der er ingen incentiver for å bygge mer kraft, og ingen indikasjoner på en økt aktivitet når det gjelder overføringsnett.
Havvindsatsingen fortsetter som forventet.
Regjeringen har foreslått en forskutteringsordning for skatt på vindkraftverk på land. Det innebærer at kommuner får inntekt fra prosjektet bygges, altså lenge før det er i produksjon. Dette skal gi kommunene incentiv til å si ja til slike utbygginger. Dette kan gi noe flere ja til slike prosjekt, men slik frontene er på dette, er det liten grunn til å tro at en får et rush av tillatelser.
Trygg og rask fremkommelighet
- K5 startes opp – svært positivt, nå er der ingen vei (eller bane) tilbake.
- Haukelitunnellene – her fortsetter også investeringene.
- Hordfast er fortsatt i utviklingsporteføljen, og i statsbudsjettet skrives det at en fortsetter arbeidet med reguleringsplanen. Dette arbeidet er egentlig ferdig, og vi venter bare på at regjeringen skal sette sitt stempel på den.
- Kostnadsøkningen for dieselkjøretøy er en utfordring for transportbransjen. Dette er en bransje med generelt lave marginer.
- Bybanens neste byggetrinn er omtalt i generelle ordelag, og her venter også statsbudsjettene på en planavklaring i Bergen.
- Gratisfergene avvikles. Dette vil bety kostnadsøkninger for transportsektoren. Samtidig er dette ett av tiltakene som provoserer Sp mest.
- Fylkesveiene får ingen nye, svært nødvendige løft.
- Ingen penger til Ringeriksbanen denne gangen heller.
Bygg byen bedre
Først og fremst spøker det for boligproduksjonen etter at en fjerner muligheten for å bruke flertrinnsmodellen. Dette er en modell som i praksis gjør det mulig å redusere gevinstbeskatningen i boligprosjekt for utbygger/selger.
Det settes av mer penger til digitalisering av plan- og byggesaksprosesser. Vi venter ikke at dette skal ha stor betydning de neste årene.
Tilskuddet til bygging av studentboliger reduseres. Dette er svært utfordrende for de store studentbyene, spesielt Bergen. Allerede i dag hører vi historier om studenter som må si fra seg studien på grunn av boligmangel og leiepris. Sammen (studentsamskipnaden) har flere gryteklare prosjekt som står i fare.
Rammebetingelser
Næringsrettede tilskuddsmidler reduseres med 391 millioner. Dette gjør det vanskeligere å realisere gode ideer.
Mindre skatteendringer vil ha liten betydning, men en foreslår en endring av reglene for tilbakebetaling av innbetalt kapital i aksjeselskap som bryter med dagens praksis.
Endringer i reglene for beskatning av fond vil kunne gjøre norske fondsleverandører mer konkurransedyktig. Dette kommer etter at en rekke norske fond har flyttet forvaltningen utenlands på grunn av særnorske regler.
Det er foreslått en økning av bunnfradraget i formuesskatten. Vi tviler på om det overlever første møte i forhandlingene.
En foruroligende faktor er at prisveksten vurderes svært lavt målt mot andre kilder som Norges Bank og SSB. Sist gang dette skjedde, satt offentlige virksomheter investeringsprosjekt på vent. Dette ble medvirkende til den svært anstrengte situasjonen i byggenæringen, som ble forverret av renteøkningene. Deflatoren for kommunen er noe høyere, men det skyldes pensjonsutgifter og lønnsvekst. Vi er svært urolige for denne faktoren.
Hva blir vedtatt, og hva overlever ikke forhandlingene?
Dette er kvalifiserte gjetninger. Fasiten vet vi først i desember.
De potensielle partnerne i budsjettforhandlingene har fremmet så mange krav at det ikke er mulig å gå inn på dem her. Vi vil derfor fokusere på de forslagene i regjeringens budsjett som vi antar får det tøffest i forhandlingene.
Sp har erklært at de ikke vil forhandle i det hele tatt før gratisfergene og avskrivingen av studielån i distriktskommuner er tatt inn igjen. Vi tror de får ønskene sine oppfylt. Sakene er såpass utfordrende for Ap som har reist land og strand rundt og brukt dette som argument mot en borgerlig valgseier, og stresser samarbeidet svært mye, samtidig som det ikke er tiltak med en ekstremt høy prislapp.
Men det er ikke så lett å gi en av forhandlingspartnerne gjennomslag før forhandlingene starter.
Kuttene i foreldrepenger og fradrag for forsørgerutgifter ligger også tynt an i møtet med SV og Rødt.
Det som ligger aller dårligst an, er forslaget om lettelse i formueskatten. Ingen av regjeringens samarbeidspartnere, og sannsynligvis ei heller Aps egen stortingsgruppe er tilhenger av dette.
Ellers er sannsynligheten stor for at mye blir stående. Hvor mye vil tiden vise.
