Geopolitisk uro og nye allianser
Det globale samarbeidsklimaet er i endring. Tradisjonelle partnere som USA og Kina er blitt mer utfordrende å forholde seg til handelspolitisk. Dette merker også store deler av næringslivet på Vestlandet. Det store bildet var alt annet enn lystelig når Hilmar Mjelde, professor ved Høyskolen på Vestlandet og en av Norges mest kjente eksperter på amerikanske politikk startet dagen.
Han startet dagen med å peke på at Europa må være mer aktiv i å søke nye og fleksible partnerskap – for eksempel med Canada og land i Latin-Amerika.
Krysspresset mellom naturvern og kraftbehov
Flere av planetens tålegrenser er overskredet – og vi nærmer oss stadig flere kritiske nivå.
Budskapet til professor Håvard Haarstad fra Universitetet i Bergen var krystallklart.
Siden 1970 har verdens befolkning mer enn doblet seg, global temperatur har steget med 0,8 grader, og forsøplingen i havet er mer enn tidoblet.
Kraftbehovet i Norge er stort, men naturinngrepene som følger med fornybarutbygging skaper dype dilemmaer.
Behovet for mer kraft i Norge er enormt. Samtidig står vi i en voksende konflikt, - kampen for mer fornybar energi møter motstanden fra hensynet til sårbar natur.
– Vi kan ikke late som dette ikke er en konflikt. Vi må ta det innover oss, men vi mangler både oversikt og politiske strukturer for å håndtere målkonfliktene, sa Haarstad.
I debatten som fulgte pekte paneldeltakere på at ansvarsfordelingen mellom forvaltningsnivåene som gjør at ansvar pulveriseres.
Mangel på helhet – og politisk mot
– Ansvarsfordelingen i politikken gjør at ansvar pulveriseres. Vi jobber i siloer, alle med sine mål, uten å stille dem opp mot hverandre, sa Haarstad.
Siloer og sektormål står i veien for helhetsvurderinger, og viktige verktøy som klimabudsjett og arealregnskap mangler styringsevne, og politikken evner i liten grad å prioritere.
Det finnes ikke noe nasjonalt overblikk som gjør at vi vet hvor behovene er størst – og hvor inngrepene koster mest.
Næringslivets rolle
Næringsforeningene fikk også en tydelig oppfordring: Vær proaktive!
Press på for å få på plass systemene som gjør det mulig å kombinere verdiskaping med naturhensyn.
Næringslivet kan også spille en viktig rolle i den teknologiske utviklingen, påpekte Lars-Henrik Paarup Michelsen fra Norsk Klimastiftelse.
Samtidig peker lederen av Bergen Næringsråd, Monica Mæland tydelig på at næringslivet sin rolle er viktig, men at en velfungerende og effektiv offentlig sektor er det som aller mest hjelper bedriftene og næringsutviklingen i vår del av landet.
Tiden for kompromiss?
På det store spørsmålet «Hva må til?» er panelet helt samstemt i at det er nødvendig å vurdere helheten og de langsiktige konsekvensene. Det etterlyses prinsipper for arealnøytralitet, slik at vi ikke bygger ned mer natur enn nødvendig
– Vi må bruke områdene som allerede er utbygget. Industri- og energiparker bør prioriteres fremfor urørt natur, ble det sagt.
Politisk lederskap og evne til å si nei er avgjørende.
– Prioritering betyr å velge bort. Det gjør vondt – men det må til, sa Eina Vaage som er prosjektleder ved Greenspot Mongstad.
Skal Norge lykkes med omstillingen, må vi evne å prioritere – også når det gjør vondt. Det krever politisk mot og et tydelig lederskap.
– Vi må finne løsningene nå. Ikke i 2040. Vi kan ikke dytte problemet foran oss.
Vi må tørre å ta de tøffe valgene, våge å prioritere og ikke minst akseptere at omstilling gjør litt vondt, avslutter Vaage.
