Dette debattinnlegget ble publisert i Avisa Nordland 24. oktober og er skrevet av Sverre Simen Hov, næringspolitisk rådgiver i Bergen Næringsråd.
Jeg koordinerer Bergen Næringsråds ekspertgruppe Helse, som er tverrfaglig sammensatt på tvers av private, ideelle, frivillige og offentlige virksomheter, akademia og forvaltning, og deltok i fjor på Bodø Næringsforums Opplyst-konferanse og deler av helseinnovasjonsuken i Bodø. Jeg så en by preget av aktivitet og selvtillit.
Byutvikling i sentrum gir innbyggerne et bedre sted å bo og handle i. Et utvidet sykehus styrker fagmiljøene og behandlingstilbudet. Vi ser hoteller og imponerende kulturhus, nytt stadion på vei og selvsagt det store flyplass-prosjektet. Samtidig har våre regioner lange og sterke bånd for handel og samarbeid.
Eksporten fra Nordland målt per sysselsatt er høy, kun slått av Møre og Romsdal og Vestland fylker, og som regionsenter er Bodø helt sentral i dette. Samtidig skiller Bodø seg ut med å ha et stort teknologimiljø, og da særlig innen helseteknologi. Hvordan har byen lyktes med dette?
I løpet av høsten skal Bergensregionen lansere sin egen helsemerkevare. Det gjøres en stor jobb innen kommunikasjon, design og markedsføring, men det aller viktigste er dette: Samarbeid.
Det er liten tvil om at samarbeid har vært en nøkkelfaktor for Bodø sin suksess. Satsingen på helsenæringen handler om en merkevare og en sektor som er helt avhengig av at alle involverte tenker helhetlig og forstår hverandre sine behov.
I et stadig mer komplekst helsevesen er det tilnærmet umulig å prøve nye produkter, sette forskning ut i praksis og bygge store selskaper med eksportpotensiale, uten at det offentlige er med på laget. På Vestlandet jobber vi med å få med næringslivet, utdanningsinstitusjoner, forskningsmiljø, sykehus og ikke minst kommunene. På alle tre hovedområder har Bodø her gått foran: Næringsliv, sykehus og kommune.
For det første: Næringsmessig har Bodø en solid grunnmur å bygge på. Kernel-konsernet har vokst frem fra eventyret rundt sykehus-systemet Dips, som i sin tid startet «i kjelleren i Nordlandsykehuset i Bodø». Kernel satser nå tungt videre innen kommunehelse med selskapet Aidn, som også er forretningsregistrert i Bodø. Rundt dette blomstrer også en rekke andre selskaper: Årets helsegründer for 2025 er selskapet Induvita fra Bodø. Et annet eksempel er Anue, som tidligere i år inngikk avtale med alle landets sykehus for utstyr til å håndtere donasjon av morsmelk.
For det andre: Et aktivt utviklingsfokus, fra førstelinje til toppledelse, er å finne i Nordlandsykehuset. Prosjekter som Linken Ehelselab, Inovacare og KNIPS-prosjektet sammen med Kernel er kanskje ikke hverdagsnavn for den jevne innbygger i Bodø. Men vi så under Helseinnovasjonsuka at når sykehus, kommune og næringsliv går sammen om å finansiere og jobbe i slike prosjekter får de til ting som gir konkrete resultater for både pasienter og helsepersonell.
For det tredje: Bodø kommune har tatt en aktiv rolle ved å delta i prosjektene og bygge egne kompetansemiljøer. Med stram kommuneøkonomi må mange kommuner resignere og bli passive mottakere av det andre har utviklet. I den grad noe skjer er det via midlertidige prosjektmidler der folk og kompetanse forsvinner fra kommunen når prosjektperioden er over. I Bodø har man tenkt langsiktig gjennom etableringen av et forvaltnings- og utviklingsteam (ForUt), der kompetansen blir værende og utvikles på tvers av prosjekter.
Disse tre pillarene er et solid fundament å bygge videre næring på. Samtidig er slike miljøer sårbare. Hvis én av de tre hovedpillarene faller fra, svekker det de to andre vesentlig. Underfinansiering av sykehusene og kommunene gjør det vanskelig å finne overskudd til utviklingsarbeid.
Særlig er vi sårbare i det som, sett fra regjeringskvartalet eller Aker Brygge, er å anse som "distriktene". Selv om Bodø og Bergen er klart størst i hver vår region, må vi ikke bli naive eller selvgode. Både Bodø og Bergen havner fort i distrikts-kategorien når man tar hovedstadsbrillene på.
Dessverre trenger man aldri å argumentere for å flytte arbeidsplasser til Oslo, verken offentlige eller private. Skal det opprettes en ny avdeling i et direktorat eller en ny KI-satsing i et konsern, vil Oslo stort sett være standardvalget. Vi kan mislike det så mye vi vil, men vi må samtidig erkjenne at vi som befinner oss utenfor Oslofjordregionen må jobbe mer strategisk og samlet for å få til offentlige investeringer og tiltrekke oss privat kapital.
I og rundt Bergen har vi mange store helseaktører innen både primærhelse, spesialisthelse, akademia og forskning, inkludert et næringsliv der mye positivt skjer. Men vi ønsker å få større kraft bak sektoren gjennom en koordinert satsing.
Med dette i bakhodet er Bodø sitt helsemiljø et eksempel til etterfølgelse når man på Vestlandet nå skal satse i samme retning. Vi håper å kunne besøke dere på Helseinnovasjonsuka i mange år fremover, og kanskje etter hvert invitere dere også til oss når vi som dere har enda mer næringsliv basert på helse å vise til!
