I løpet av en generasjon mistet København mer enn hver tredje innbygger. Da bunnen ble nådd på 1990-tallet talte Københavns kommune knappe 470.000 personer. Fraflytting satte sitt dystre preg på byen. Finansielt stod det like dårlig til.
– København var på konkursens rand, forteller Monica Mæland, administrerende direktør i Bergen Næringsråd:
– Nå blomstrer det!
Redningen for København ble byutvikling. Visjonen om hva byen kunne bli, ble til virkelighet gjennom samarbeid mellom offentlige og private aktører.
Forrige uke arrangerte derfor Bergen Næringsråd og Frydenbø Eiendom studietur til byen som gikk fra dyp krise, til å bli et globalt forbilde. For Bergen har mye å lære, mener Monica Mæland, som hadde med seg en tallrik delegasjon til Kongens by.
Vi må lande brede, politiske løsninger som står seg over tid, sier Linn Kristin Engø (Ap)
– København har lagt til rette for storstilt byutvikling. På boliger, næring og infrastruktur. Man har transformert gamle industriområder og fylt ut i sjø for å bygge nye bydeler, forteller hun.
– I København har man skjønt at arealplanlegging er et virkemiddel for å skape vekst. Her snakker man om ett års behandlingstid på reguleringsplaner. Her rulleres kommuneplanen hvert fjerde år. Dette er fjernt fra virkeligheten i Bergen, men fullt mulig hvis man virkelig vil.
Christine Flataker Johannessen er konserndirektør i Frydenbø Eiendom og leder av Ekspertgruppe byutvikling i Bergen Næringsråd. Hun mener mye rett og slett er enklere i København enn i Bergen.
– Tilnærmingen i Danmark er mye mer pragmatisk. Blant annet har vi sett hvordan kontorer kan sikres mot stormflo. Dette vurderes case for case. Da slipper man å fjerne virksomheter, bygge en svært høy kaikant, heve terreng og bygninger. De er også mer avslappet til kravene de stiller ved midlertidig bruk. Det skal være trygt, uten at man må oppgradere så mye at leien blir uhåndterlig. Derfor er det mye enklere å skape lokale samlingssteder, mathaller og kulturscener i Danmark, noe vi gjerne vil legge til rette i Bergen.
– Og så opplever vi en helt annen forståelse for økonomiske sammenhenger – og respekt for at private utbyggere driver med samfunnsutvikling og byutvikling, forteller Christine Flataker Johannessen.
Fra Bergen kommune var Linn Kristin Engø en av deltakerne. Hun er gruppeleder for Ap i Bergen og hyppig nevnt som byrådslederkandidat ved valget neste høst.
– Det København har fått til gjennom langsiktig satsing på byliv og mobilitet, er ikke tilfeldig, men et resultat av politisk vilje og prioriteringer, sier Linn Kristin Engø.
– Jeg ble særlig inspirert av arbeidet deres med å få ned tidsbruken på reguleringsplaner og hvordan de planlegger enorme transformasjonsområder. I Bergen må vi få opp reguleringstakten, bygge flere boliger kjappere og lande brede, politiske løsninger som står seg over tid, fortsetter hun.
Byråd for byutvikling, Eivind Nævdal-Bolstad, mener også Bergen kan lære av København.
– Vi har alltid godt av å se til andre byer som har kommet langt i transformasjon av store byområder. Jeg mener også det var interessant å høre mer om hvordan København har bygget større by med å fylle ut i sjøen.
Også Arild Bruvik fra GC Rieber Eiendom trekker hvor viktig utfylling i sjø er for byutviklingen.
– Vi må lære av at utfylling i sjø gir flere gode effekter, levende by og mindre press på grønne områder i randsonene, sier Arild Bruvik.
– I København ble broer er fremhevet som et suksesskriterium. I Bergen vil dette være ekstremt viktig for transformasjonen av Laksevåg og Dokken, avslutter han.
