Dette debattinnlegget ble publisert i Bergensavisen 9. januar 2026, og er skrevet av Monica Mæland, administrerende direktør i Bergen Næringsråd.
I en artikkel i Bergensavisen 05. januar stiller Naturvernforbundet spørsmål ved om det faktisk finnes et kraftbehov på Vestlandet. Med det bidrar de til å nullstille følelsen av å gå inn i et nytt år. Svaret er utvetydig ja.
Det er viktig at vi bruker tid på å lande et trasevalg vi kan leve med, men å enda en gang stille spørsmål ved det vi vet er sant, er å gå baklengs inn i nyåret.
Faktum er at det ikke er plass til noen nye energikrevende satsninger med dagens nettkapasitet.
Næringslivet på Vestlandet skriker etter strøm, og behovet for den tredje forbindelsen, en ny 420 kV-kraftledning fra Samnanger til Kollsnes i Øygarden er utredet og understreket i snart et tiår. Allerede i 2017 ble det klart at det ville bli et stort behov for oppgradering av nettet. Den eneste løsningen er at Statnett setter full fart på utbyggingen av nettkapasiteten inn til Bergensregionen. Vi trenger det for å sikre arbeidsplassene og verdiskapningen på Vestlandet, for fortsatt å være en garantist for energisikkerhet i Europa og for det grønne skiftet.
Det som bekymrer oss aller mest nå er konsekvensene av den langsomme nettutbyggingen som kan bli dramatiske i en tid hvor vi skal gå fra fossilt til fornybart. Klarer vi ikke å møte behovet vil konsekvensene være at vi stagnerer fullstendig. Nettkapasiteten er sprengt, og det er ikke kapasitet til noe som helst som ikke er igangsatt allerede. BKK er Vestlandets største nettselskap, og melder at de har lang kø av bedrifter som ønsker nettilknytning. LO, NHO og Vestland Fylkeskommune understreket nettopp det same i et felles opprop der de ber energiminister Terje Aasland (Ap) «sette skapet på plass» og sørge for at strømnettet til Bergens-regionen styrkes som førsteprioritet.
Det åpenbare problemet er systemet. Behandlingstiden er altfor lang, og køsystemet gir ikke mer nettkapasitet. Dette er den planlagte linjen mellom Kollsnes og Samnanger et perfekt eksempel på. Prosjektet er allerede utsatt fra 2029 til 2034, og nå trenger Statnett et ekstra år på å utrede en justert trase. Hvis det skal ta mellom 15 og 20 år å få på plass helt nødvendig infrastruktur, så forsvinner kundebehovet. De drar til kraften i stedet for å vente på at kraften skal komme til dem.
Et annet av køsystemets aller største problemer er dagens regler med anleggsbidrag. Og dette er viktig. Reglene er vanskelige og kompliserte for kundene og de som skal behandle søknadene. Og den økonomiske risikoen dette innebærer for den enkelte er ikke bare enda en brems, men uoverkommelig dyrt og enda et intensiv til å ta med seg investeringen og arbeidsplassene er sted der kraften allerede finnes. Konkret betyr det at virksomhetene må forplikte seg i forkant av utbyggingen, og at betale for investeringen før strømmen kommer og før de tjener penger. Det blir litt som å betale for å bruke parketten i den nye Byarenaen uten å vite om den blir reist.
Ett typisk slikt eksempel vi kjenner til kan bety 500-1000 arbeidsplasser. Det trenger i området 50 MW. Med dagens anleggsbidrag ville det betyr 100-150 millioner som en må forplikte seg til. Da blir det fristende å ikke etablere seg her.
Nettkapasiteten i Norge er ikke stor nok til å dekke behovene til industri og næringsliv. Vestlandet er landets største eksportregion og trenger kapasitet for både å kunne gripe nye muligheter og for å greie den omstillingen som vi vet vi må gjennom.
Vi vet det er en stor jobb å gjøre for å endre systemet, for at næringsaktørene vi heier sånn på skal tørre å velge Vestland. Derfor ble vi veldig glade for å høre statsministeren understreke før jul at regjeringen nå hører næringslivets rop om effektivisering i offentlig sektor fordi veldig mange ting tar for lang tid, og han peker selv på kraftutbygging som et område der ting går for sent. Hvis han også vil ta til seg de forslagene vi vet han har på bordet til å endre reglene for anleggsbidrag skal vi tørre å være forsiktige optimister på vei inn i 2026.
Men det siste vi trenger er en ny strafferunde der vi stiller spørsmål ved etablerte sannheter. Det burde være åpenbart for klimaforkjemperne også.
