Dette innlegget ble først publisert i Dagens Næringsliv.
Av: Monica Mæland, administrerende direktør og Nicoline Wiederstrøm, næringspolitisk rådgiver
USA annonserte i juli nye tolltiltak. Mens EUs medlemsland får et tolltak på ti prosent, får ikke Norge tolltak i det hele tatt, men en tilleggstoll på 12,5 prosent.
Våren 2025 var situasjonen motsatt. Da gikk Trump på talerstolen og viste frem den etter hvert velkjente tavlen, og kalte det «Liberation Day». Den gangen kom Norge bedre ut enn EUs medlemsland. Nei-siden tok dette raskt til inntekt for at norsk alenegang var en suksess.
Det er derimot en viktig forskjell mellom de nye tolltiltakene og det som skjedde våren 2025. Den gunstigere satsen Norge ble forespeilet i 2025 var ikke forankret i en avtale. EUs tolltak på 10 prosent bygger derimot på et rammeverk som EU og USA har forhandlet seg frem til. Det er ikke basert på omstridte, ensidige beregninger fra Trump-administrasjonen, som «Liberation Day»-tollen, men et resultat av å være en union med tyngde nok til å forhandle med USA.
Denne saken er et godt eksempel på at nasjonal frihet i praksis blir avmakt. Norge står selvsagt fritt til å prøve å forhandle, men vi har lite å stille opp med overfor verdens største økonomi. I motsetning til EU, med sine 450 millioner innbyggere.
Norges tollsatser har vært basert på flaks og uflaks, der EU har vært med å påvirke resultatet for sine medlemsland.
Det snakkes ofte om at et EU-medlemskap vil føre til mindre suverenitet, og mer «EU-styring». Vi bør heller snakke mer om at det å stå utenfor fører til mindre innflytelse over beslutninger som rammer Norge, og konsekvensene det har for norsk næringsliv og samfunn.
Til tross for at kun tre prosent av Norges totale eksport går til USA, påvirker de indirekte konsekvensene av slike tolltiltak norsk næringsliv i stor grad. I kjølvannet av Trump-administrasjonens første uttalelser om økte tollsatser, advarte mange om faren for at Norge kunne havne i en «tollskvis». Det ble i stor grad avfeid, frem til all furore brøt løs i november: Da ble det klart at Norge ikke fikk unntak fra EUs toll for ferrolegeringer, nettopp fordi vi ikke er en del av EUs tollunion.
Den årlige Eksportmeldingen fra Menon Economics kalte det en «strukturell sårbarhet» i Norges handelsposisjon. Norge deltar i det indre markedet, men står utenfor EUs handelspolitiske beslutningsstruktur. Når EU gjør tiltak for å beskytte egen industri, står også Norge på utsiden.
Norge kan ikke basere handelspolitikken på flaks over Atlanteren og godvilje fra kontinentet. Derfor må vi heller spørre oss selv hvilken internasjonal orden Norge er tjent med, og hvem vi ønsker å være på lag med i en verden der politiske prioriteringer i stadig større grad former markedene.
De siste årene har enhver utenrikspolitisk analyse gjentatt at verden blir mer proteksjonistisk. Spørsmålet er hvor lenge vi kan nøye oss med å beskrive utviklingen, uten å ta inn over oss konsekvensene og hva det krever av Norge.
Et lite land, med en åpen og eksportrettet økonomi, må ha venner og allierte. Vi trenger mer fellesskap, ikke mer isolasjon.
